Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

indingsverk utført på samme måte, enten det sto innkledd eller eksponert, og uavhengig avom hulrommene var åpne, utmurt eller fylt med annet materiale. Statisk sett virker det som etskjelett, der lastene fra tak og bjelkelag, sammen med vindkreftene, overføres til grunnen somtrykk eller strekk i leddene, i motsetning til massivkonstruksjonene murverk og lafteverk.Eldre bindingsverk var en skjelettkonstruksjon av relativt grove liggende og ståendetrematerialer, oftest med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt. Delene var bundet sammen medhøyt utviklede og spesialiserte tømmerforbindelser. Tappforbindelser sikret med trenagler blevanligvis brukt til å sammenføye stolper eller stendere med de horisontale leddene – svillereller fottømmer nede 39 og rem eller ramstykke oppe. Tapping ble også brukt til å forbindestolpene og de mellomliggende korte losholtene eller riglene og til innsetting av skråbånd tilFig. 4.15Typiske tømmerforbindelser. Til venstre et dansk hushjørne med betegnelser på delene. Bortsett fra det korteskråbåndet ved hjørnet kunne hele situasjonen ha vært i Christiania. Til høyre samme situasjon demontert, slikat man ser tømmerforbindelsene tydeligere. Stolper og skråbånd har tappforbindelse opp i remmen (og ned isvillen, som ikke vises). Tapper forbinder også losholtene til stolpene. Vanlige tapper er like brede som stolpen,men på hjørnestolpen er tappen trukket tilbake for at det tilsvarende tapphullet i remmen ikke skal havne heltytterst. Tappen har fått ”aksel” i tillegg til ”brystet” som er navngitt på tegningen. (Mer om ”akslede tapper” ineste avsnitte om tilhogging). Bjelkene er ”kammet” på remmen, mens ”overgangsfoden” for neste etasjes vegghar svalehaleforbindelse med bjelkene. Av kamming finnes det flere varianter, men den her viste var denvanligste. Skråbånd og losholt ble sammenbladet på halv ved. Etter Kayser (1985:15)avstivning av veggen. Til å sikre oppleggene for gulvbjelkene på remmen ble det bruktforskjellige varianter av kamming, og til å skjøte tømmer eller forbinde det i krysningspunkterbruktes bladning. Noen vanlig forekommende tømmerforbindelser er vist i fig. 4.15. Fig.4.16 viser et skjematisk bindingsverk med de faguttrykk som ble brukt av Theodor Broch ihans lærebok fra 1848. Den rike terminologien for de enkelte ledd og forbindelser erutførligere behandlet i en tabell som følger som appendiks til avhandlingen. Utgangspunktetder er den danske terminologien, stilt opp mot tilsvarende termer på norsk, svensk og tysk.39 I Danmark og Tyskland kjennes også bindingsverk med jordgravde stolper i de eldste registrerte bygningene,en tradisjon som går tilbake til forhistoriske stolpekonstruksjoner. I nyere tid ble stolpene mange steder satt påstein, men uten fottømmer – bare med korte fotstykker imellom. Noe tilsvarende kjennes imidlertid ikke i norskbindingsverk, hvis forbilder er Kontinentets senere by-bindingsverk fra tiden etter at fottømmer ble enerådende.220