Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

1996:16). Men en dessverre bare tilnærmet Vitruviansk orientering kan kanskje like godtforklares ved gitte topografiske forhold, som hovedretningene for strandlinjen og fornordsiden av Akershus festning.Med hensyn til byplanens geometri hadde man valget mellom to løsninger – denrektangulære eller den radiale. Den første ga hensiktsmessige kvartaler og tomter medrettvinklede hjørner, men sameksisterte dårlig med den ideelle festningsformen, som varpolygonen eller stjernen. Det radiale gatenett var teoretikernes foretrukne løsning, overlegentden smukkeste som plangrafikk, og godt tilpasset den omsluttende enceinte, men ikke så greifor dem som skulle bygge på de skjeve tomtene. I praksis seiret rutenettet og den rette vinkel.Det ble også valgt for alle Christians nye byer, unntatt Glückstadt. Plasser og torg var bådepraktisk og estetisk motiverte elementer i en byplan. De kunne formes ved å spare ut ett ellerflere kvartaler (Christianstad), ved å rykke byggelinjer i ett eller flere kvartaler tilbake(Christianshavn), eller ved utsparinger i kvartalene omkring et gatekryss (Christiania), slik atplassrommet fikk en mer sluttet form. Rundt plasser og torg ble det lagt særlig vekt på å få tilen regelmessig og monumental bebyggelse, og viktige offentlige bygninger som kirke ogrådhus hadde sin selvskrevne beliggenhet her.Vilhelm Lorenzen mente med rette at Christian IVs mange byanlegg bærer preg avambisjonen om byen som kunstverk. Til tross for topografiske forhold som sjelden stemtemed de teoretiske idealene i faglitteraturen, strebet man så godt det lot seg gjøre etter åoppfylle tidens estetiske krav. De kan karakteriseres ved oversikt, orden og regularitet.Selvsagte grep var snorrette gater, av jevn bredde eller differensiert etter gatens viktighet. Tilbyens ”zirat” burde bygninger langs en gate ha et ensartet preg, med jevn høyde, og helst toetasjer. Fondmotivet, et point de vue som blikkfang og mål for et gateløp, var av mindreviktighet i denne perioden, og kom først for alvor inn i byplankunsten under barokken.Christiania-planen: idealer møter virkelighetChristiania dannet en tilnærmet kvartsirkel, begrenset av en sirkelbue – vollene – og to radieri rett vinkel – havnefronten og grenselinjen mot festningen. Men denne geometriske klarhetvar bare omtrentlig, og det er slett ikke sikkert at kongen og hans hjelpere hadde den itankene. Vilhelm Lorenzen spekulerte på om det var en ”halv” byplan, der Akershus opptokdet ”speilbildet” som ville ha gjort byen til en komplett halvsirkel med havnegaten somdiagonal grunnlinje (Lorenzen 1937:390). Man fristes til å gi ham medhold når man ogsåbetrakter det planlagte og påbegynte ”revieret” som ville ha dannet symmetriaksen i dentenkte geometriske figuren. Men ingen andre elementer i planen bestyrker en slik tolkning.Anlegget har en viss likhet med forløperen Christianshavn, som utgjør en drøyhalvsirkel omgitt av sine voller og bastioner, og med Strandgaden som grunnlinje. Der finnesogså kanalhavnen, men lagt parallelt med havnefronten, og ikke perpendikulært som iChristiania. Christianshavn ble ellers gjennomført med en langt klarere geometri, bl.a. medfull symmetri omkring hovedaksen Torvegade, som også gjennomskjærer det sentraltplasserte torget, og i utgangspunktet med jevnstore kvartaler og tomter. (Fig. 2.11).I Christianias kvartsirkel er et rettvinklet gatenett innpasset med orientering etter de toradiære hovedretningene. De var fra naturens side ikke entydige, og det kan tenkes at enavgjørende faktor i retningsbestemmelsen har vært den formodentlig eksisterende hovedveieninn til Akershus i den traseen som tilsvarer Kongens gate (Moberg 1988:128). I systemkollisjonenmellom rutenettet og vollens bue oppsto her som i mange andre byanleggufullstendige kvartaler med irregulær form.Et særtrekk ved Christiania er at gatene, skjønt de skjærer hverandre rettvinklet, eranlagt med sterkt avvikende intervaller – eller med andre ord at kvartalene får ulike former ogstørrelser. Enda mer påfallende er det at tomtene i liten grad opptrer med ensartet form og72