Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Gjennomgåelsen begynner nærmest vår tid i Conradine Dunkers barndomshjem i ØvreSlottsgate 7 i 1780-årene. De neste hjemmene er belyst gjennom innbofortegnelser, de førstehentet fra sosialt sammenlignbare miljøer gjennom 1700-årene. Til slutt blir det gjort forsøkpå å trenge inn hos småkårsfolk på slutten av 1600-tallet.HjemmebesøkHos inspecteur Hansteen i Øvre Slottsgate 7 i 1780-åreneConradine Hansteen vokste opp i en stor toetasjes hjørnegård med to karnapper og en lang rekke stuer. Hunnevner i sine erindringer ”dagligstuen”, ”den grønne stue”, ”rødstuen” som også var spisesal, ”storstuen” hvorvisitter ble avlagt, og ”den gule stue” som hadde karnapp og kanskje var det samme værelset som et annet stedkalles ”karnappstuen” og som ble brukt til gjesteværelse. Alle disse stuene må ut fra tekstsammenhengen haligget i første etasje. Tett innvevet i nettet av stuer lå noen mer private rom med kjøkkenet som sentrum, direktetilknyttet spisesalen. Både kjøkkenet og spisesalen ser ut til å ha hatt dører til mors sovekammer ogbarnekammeret. Fra det siste var det forbindelse videre til ”pigekammeret”. Mors sovekammer hadde baksengen ”et lidet Cabinet, hvori hun forvarede Kaffe, Sukker og slige Ting” (s. 35), og et ”Kighul med Skyver for,som Fader havde ladet anbringe paa Døren mellem Sengkammeret og Kjøkkenet” (s. 399). Annen etasje ersjelden nevnt i erindringene, men der fantes i hvert fall en svalgang, et værelse til gården med to fag vinduer og”en saakaldet Svenskeovn”, 229 farens kontor i et karnappværelse, minst ett ”kammer”, og formodentlig ”FasterGreens værelser” som en senere eier slo sammen til en stor sal. Mye av dagliglivet i dette overklassehusetutspilte seg altså i første etasje; annen etasje må ha vært farens domene med hans kontor og kanskje ogsåsoveplass, og ellers utleid eller brukt til lager.Hos bokbinderenken Christine Bruun i Tollbodgaten 14 i 1787Enken etter bokbinder Niels Haslef bodde i huset som bestefaren Fredrik Jacobsen Bruun oppførte påutvalgsgården Tollbodgaten 14. Huset var adskillig mindre enn det som tollinspektør Hansteen kjøpte oginnredet i 1783, og bokbinderens sosiale posisjon var kanskje inferiør, men økonomisk var det heller omvendt.Her var store materielle verdier, om ikke så overdådige som i besteforeldrenes tid. Av sølvtøy var det moderatemengder. Det som slår en, er derimot overfloden av ting som sto fremme til beskuelse på hyller, kommoder,bord og skap.I stuen hadde enken et ”Eege Chatoll med paastaaende Skab, laasfærdig”, og i det sto en kaffekanne ogen tekanne av tinn, sammen med spilkum, teflaske og sukkerbøsse. Videre hadde hun en ”Eege Dragkiste itvende Deele” med klær og tekstiler i skuffene. På den sto ”1 violet Fayence Coffe Kande samt een The kandepaa Fad og een Sucker Daase, 9 par Thee-Kopper, 1 Blomster potte og 4 Gibs Stykker”. Så var det enda en ”EegDragkiste”, og på den sto en del stentøy og en liten barnekommode. I kjellerskapet sto ytterligere kaffe- ogtekanner og koppestell – antallet kanner i stuen utgjorde til sammen 8. På veggen hang et speil i forgylt ramme,åtte små skilderier og ytterligere fem familie-skilderier. Rundt i stuen sto 12 høyryggede gyllenlærs stoler og tolenestoler, et åtte-dagers slagur i lakkert kasse. (Uret hadde hun antagelig kjøpt på auksjonen etter bestemoren i1756). Intet spisebord finnes på listen, men et blått ovalt tebord og et blåmalt speilbord.I sengekammeret sto et ”Top sængestæd med blaat og hvidt trykket Omhæng” og stråmadrass, et ovaltslagbord, et firkantet tebord og et stort slagbord (kanskje egentlig hjemmehørende i stuen?), 7 lavryggedelærstoler og en lenestol. Dessuten hadde enken sin ”Comod Stoel med Bekken”. Pigens Sæng, som følger etterinventaret i sengekammeret, har antagelig ikke stått der, men kanskje i kjøkkenet. Det kommer senere i listen,og er meget rikt utstyrt med tinn, kobber, messing og malm og blikk- og jerntøy. Moderne innslag er 14 blå oghvite tallerkener og 16 diverse hvite tallerkener.I verkstedet var det også en seng, og enda en sto på sønnens kammer. Igjen var det et ”Top Sænge Stædmed blaat maqueis Omhæng”. Også på dette kammeret sto 6 lærstoler (åpenryggede) og et brunmalt slagbord.På salen sto et stort slagbord og ni åpenryggede stoler med blå seter, to lenestoler og et blåmalt tebord. Best avalt var et stort speil og ”2 Kongelige Skilderier med Forgyldte rammer” og ”12 Stycker smaa Dito med Dito”.Nok et kammer ved siden av salen hadde himmelseng og et brunt firkantet bord på dreiet fot, og her varmesteparten av husets mange gardiner anbrakt for anledningen.229 Siden betydningen av ordet ’kakkelovn’ i tidens løp var forskjøvet til å gjelde ovner av støpejern, måtte ovnermed virkelige kakler få en annen betegnelse. ’Svenskeovn’ var altså innarbeidet da Conradine skrev om den påsine eldre dager, men det er usikkert om ordet ble brukt allerede i den tiden hun skriver om, 1780-årene.319