Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

1700-årenes interiørerRestene av interiørbehandlingen viste at huset i løpet av1700-årene gjennomgikk den sammestandardhevningen som kjennes fra mange andre hus i byen. Borgernes økte krav til eleganseog komfort i innredningen gjorde at man ikke lenger var tilfreds med overflater i murverkeller bindingsverk med bare kalkhvitting som behandling. Nye normer ble først gjennomført iledende samfunnsskikt. Håndverkere som Marcus Møller var noe senere ute. Da han ble eier,var rommene sannsynligvis bare pusset og hvittet innvendig – spor av mange lag med slikbehandling kom til syne under tapeter og panel fra 1800-tallet. De eldste kalklagene var renthvite. I det største rommet i 2. etasje fantes de tidligste sporene etter andre farger. Her varveggene malt i kraftig rødt over et brystningsfelt i hvitt. Skjemaet ser ut til å være et utslag avbarokkens fargepreferanser og bør kunne tidfestes til første halvdel av 1700-tallet.Ved neste gangs oppussing hersket rokokkoens idealer, med lyse farger og ekte ellerimiterte silketapeter over panelte brystninger. Hos de mindre velstående eller nøyeregnendekunne kravet til moderne innredning oppfylles ved illusjonsmaleri på det underlag som var forhånden. Marcus Møller var åpenbart tilfreds med billigutgaven av det moderne interiør.Sannsynligvis var det i hans tid at rommet ble modernisert med maling som illuderer etbrystningspanel. Øverst var veggen malt i en okerfarge som kan tenkes å ha vært ment somimitasjon av silketapet. Ca. 95 cm over gulvet var det malt en grå ”profilert brystningslist”med fint illuderte skygger. Nedenfor var selve ”brystningen” ensfarget grå. 125 Gullsmedenfikk ellers attest for godt vedlikehold i branntakstene, og det kan være han som også harbegynt en forsiktig standardhevning ved å trekke murveggene med strie. Det ble funnetspiker og rester av strie festet direkte på murpussen, utenpå illusjonsmaleriet. Takstene fraFig. 3.31Bak tapeter og blindpanel fra 1800-tallet kom 1700-årenes veggbehandling til syne. Den pussede murveggen ermalt i oker farge over en brystning i grått. ”Brystningslisten” ca. 95 cm over gulvet er dyktig illusjonsmaleri.Møllers tid tier om dette – de var ennå meget summariske. Men i neste takst fra 1787, da IverHesselberg var blitt eier, nevnes også veggbehandlingen. Huset hadde da ”4re Værelser,hvoraf 2de Betrokne”. 126 Det store rommet ovenpå, som kanskje etter tidens terminologi ogboskikk ble kalt salen, hadde gjennom mesteparten av 1700-tallet synlige bjelker og glatt125 Roede (1989:60).126 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania pakke 14, protokoll 1787, fol. 47.143