Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

klassebestemt valg. Det var noe for ”Borgerskabet, som Formue haver”, i tillegg til de få avadel og embetsstand som Christian IV hadde i tankene da han påbød murtvang.De kjente murhusene for mindre formuende borgere har ingen andre tydeligefellestrekk enn selve murverket som klart plasserer dem i samme kategori. Planformeneomfatter alt fra ett enkelt kvadratisk rom (Rådhusgaten 12) til hus med smal bygningskroppog to rom på rad (Akersgaten 11) eller tre rom på rad (Rådhusgaten10). Flere av planene ervanskelige å tolke på grunn av senere ombygging eller tynt kildemateriale. Ett hus synes å hahatt en bred bygningskropp og kanskje delvis to rom i bredden (Tollbodgaten 19). Kirkegaten14 ser ut til å ha hatt en tverrstilt hovedfløy, kanskje med gavl mot Kirkegaten, supplert meden meget smal fløy – bare 5 alen innvendig. Både denne planen og den kompliserte planen påRådhusgaten 10 kan være resultater av flere byggetrinn. Én etasje ser ut til å ha vært vanligfor mindre murhus, men mange ble i tidens løp påbygget i høyden, i mur eller andreteknikker. Det er sannsynlig at flere gårder enn Rådhusgaten 12 (se kap. 3.2.4) kan ha værtdelvis og symbolsk bebygget i mur, tilstrekkelig til å få tomtebrev, mens det i tillegg har værthus i laft eller bindingsverk mot gaten.Murhus etter 1650Det ser ut til at hovedmengden av murhus ble reist i Christian IVs tid, mens det ennå ble gjortforsøk på å håndheve murtvangbestemmelsene overfor bemidlede borgere. Et regelverk sompå denne måten understreket sosiale distinksjoner, kan ha bidratt til å befeste den prestisjensom den dyrere byggemåten hadde i utgangspunktet. Etter 1657 ble murtvangen i realitetenoppgitt, og det var neppe andre enn de mer velstående – eller ambisiøse – som fortsatte åbygge murhus. I den etterfølgende perioden ble det i 1662 oppført ett større murhus,Tollbodgaten 21 (Svaneapoteket) (Berg 1965:23). Nabohuset Tollbodgaten 19 med sineankerjern fra 1687 er ovenfor omtalt som en uforklarlig gåte. Årstallet angir kanskje i dettetilfellet en påbygging som forsvant, siden takster på 1700-tallet omtaler det som en-etasjes.Det samme er antagelig tilfellet med Rådhusgaten 14, der annen etasje påviselig er påbygget,men neppe i det året som ankerjernene angir, 1655 (Roede 1989:69-74). Storbrannen i 1686 ide øvre delene av byen førte til en gjenoppbygging med overveiende bindingsverk ellertømmer. 1700-årenes murtvang gjorde murhusene aktuelle igjen, men i enda større grad bledette bindingsverkets århundre, perioden da det billigere alternativet til murhus befestetstillingen og ble inkorporert i lokal byggeskikk.Men noen av de relativt få murgårder som ble reist på 1700-tallet ble markante innslagi bybildet. De som gis særskilt omtale av Arno Berg (1965) var:• Tollbodgaten 1, 1710 (Admiralitetsråd Treschows gård),• Tollbodgaten 8, ca. 1710 (Claus Hansens gård),• Tollbodgaten 10, ca. 1760 (Caspar Herman Storms ombygging av et 1600-talls murhus),• Dronningens gate 15, 1714 (Generalitetsgården, mnr. 40, nå på Norsk Folkemuseum),• Stortorget 2, 1711,• Fred. Olsens gate 2, 1744-55 (Paléet),• Rådhusgaten 13, 1757 (Stiftsgården). 36Alle disse murgårdene var av en slik størrelse at de ikke kunne utgjøre forbilder for denjevnere bebyggelsen med hensyn til bygningsvolum og planløsning. Stilelementer som36 Grosch (1972) mener at murverket var fra en 1600-talls gård som overlevde brannen i 1694, og at MortenLeuch bare tilføyde et bindingsverks tilbygg mot bakgården i 1757. Men eiendommen var på 1600-tallet ogfrem til 1750 to selvstendige gårder, hvilket burde ha gitt seg uttrykk i fasaden. Både mnr. 151 og 151 bleforbigått i skattemanntallene etter brannen i 1694, noe som kan tyde på at begge gårdene lå mer eller mindre ødetil etter 1720.214