Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

gå til auksjon i 1710. De ble da solgt til Hans Erichsen Snedker ”paa egne og Knud AndersenKandstøbers vegne”, og det fremgår av skjøtet at begge kjøperne allerede bodde i hver sin avde to leievåningene. 174 Husene hadde nå til sammen 5 ovner, og når Christopher Bilthuggershus hadde 3 i 1696, må det ha vært 2 i den nyere utleieboligen på hjørnet. Det bekreftes avskjøtet til Knud Andersen Kandstøber. 175Hjørnegården fra ca. 1700Hvis vi nå går til rivningsrapportene fra 1938, kan vi danne oss et bilde av bebyggelsen somen gang omkring år 1700 ble reist på Akersgaten 17. Arkitekt Otto Broch antok at førstebyggetrinn var en bygning på hjørnet med lengderetning langs Tollbodgaten, mens en fløynoe senere ble bygget inntil langs Akersgaten. Dette stemmer helt med en opplysning iskjøtet til Knud Kandstøber, som overtok gården som den ”bebygt og indheignet forefindesog strecker sig fra det opsatte Planche werck som er imellem fornefnte 2de Vaaninger og Ilengden indtil Sr. Christen Jørgensens Gaard”. Det var altså i 1710 foreløpig bare etplankegjerde langs Akersgaten, mellom hjørnehuset (den ene av to våninger) og ChristenJørgensen Bærums nabogård, som senere ble Akersgaten 15.Denne eldste bygningskroppen langs Tollbodgaten var et tømmerhus med utkragetoveretasje. Første etasje hadde utvendige mål på omtrent 7 x 6 meter. Sannsynligvis varplanen todelt, men senere ombygginger fjernet alle spor etter eventuelle skillevegger, enten devar laftevegger eller lettvegger. I første etasje strakte tømmerkassen seg ikke helt tilnabohuset på samme eiendom; det gjensto en passasje i to alens bredde. Denne var i senere ården eneste adkomsten til bakgården, og altså ikke kjørbar. Men i 1710 var det vel enkjøreport i plankegjerdet mot Akersgaten. Det kan også tenkes at den smale passasjen skalforstås på bakgrunn av situasjonen med to hus på samme eiendom. Nabohuset motTollbodgaten hadde ikke noen tilsvarende mulighet til å etablere innkjørsel fra en annen gate.Kan de to husene opprinnelig ha vært sammen om en felles innkjørsel, hvorav halvparten gikktil hvert ved delingen i 1710?Annen etasje var utkraget en stokkbredde mot begge gater. Over passasjen var etasjenogså utkraget helt frem til nabohuset, hvor gavlveggen og takkonstruksjonen måtte klare seguten den understøttende veggen eller stolpestillingen som man her skulle vente å finne. Igjener det situasjonen med to hus på samme eiendom som kan forklare løsningen. Når Brochmente at fløyen mot Akersgaten var et eget senere byggetrinn, kunne han ikke støtte seg tildetaljer i møtet mellom bygningskroppene – alt var endevendt av senere endringer. Hanobserverte imidlertid at denne fløyen ikke hadde den utkragende overetasjen som fantes iTollbodgate-fløyen. Denne forskjellen mellom fløyene ble ikke registrert av Arno Berg vedrivningen kort tid senere. Men Berg fikk anledning til å notere rødmaling på fasadene og denopprinnelige størrelsen på vinduene. De var som på alle eldre tømmerhus lavere og bredereenn det som ble vanlig utover på 1700-tallet, og satt høyere i veggen. Høyden var 1 meter,bredden 1,2 meter og brystningshøyden 1 meter. En datering av første byggetrinn tilbegynnelsen av Zacharias Grans eiertid, altså de siste årene av 1600-tallet, virker sannsynlig.Han brukte eiendommen som leiegård, og det kan ha vært lønnsomt for ham å bygge en”leievåning” i tillegg til den som Christopher Ridder hadde bodd i.Vi vet ikke når tilbyggingen mot Akersgaten skjedde, men det kan ikke ha gått lang tidmellom de to byggetrinnene. Året 1724 markerer en øvre tidsgrense; ifølge Finne-Grønn blekarnappet påbygget da. 176 I 1710 var tilbygget ennå ikke på plass, som det fremgikk avopplysningen om gjerdet langs Akersgaten i skjøtet fra dette året. Men tilbygget bør ha174 SAiO. Christiania pantebok nr. 2, fol. 160 a.175 SAiO. Christiania pantebok nr. 2, fol. 160 b.176 Oslo Byarkiv, Finne-Grønns notater på kartskisser.168