Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Meget få skattytere med egen husholdning leide rom hos en vertsfamilie, slik som MadsJonsen skomakersvenn og hans hustru i eksemplet over. Bare noen ytterst få helt enslige stosom selvstendige skattytere, og de bodde vel i egen gård eller egen leiegård, mens folk sombodde til leie på et kammers i andres hus trolig inngikk som medlemmer i vertens husstand.En gjennomsnittlig husstand i Christiania i 1683 later til å ha bestått av et ektepar medto-tre hjemmeværende barn, en pige og en dreng, og svenner eller læregutter etter behov ogevne. Av husdyr holdt de fleste gårder ku, sjeldnere også hest, og av og til småfe i tillegg 171 .I 1743 ble det innkrevet en ”Kop-, Hæste- og Carosse-Skat”, og protokollen som blesatt opp forteller om demografiske endringer gjennom de foregående 60 år. I ”kvartalerne”var det da 642 selvstendig husholdninger fordelt på 390 gårder. Anslår man hver husstand tilfem personer, kan folketallet ha vært omtrent 3200, og i hver gård ville det gjennomsnittlig habodd åtte personer. Det var stadig ingen trangbodd by, men flere gårder enn på 1600-talletrommet minst én husstand i leieforhold. Collett mener at folk flest bodde rommelig, ”de merevelhavende sædvanligvis hver i sin Gaard”. Han viser til at utlendinger forundret skrev at enfamilie i Christiania ikke klarte seg med mindre enn 10-12 værelser (Collett 1893:128).Folketellingen i 1801 gir et tilsvarende innblikk i husholdningene etter ytterligere togenerasjoner, riktignok uten at husdyrene er med. Til gjengjeld er alle beboere nevnt vednavn, alder, sivilstand og yrke, slik at inndelingen i husstander kan fastslås sikkert. For detmeste fantes én husstand i hver gård, som oftest et ektepar og deres barn, og så mangetjenestefolk som svarte til eierens stand og stilling. Blant utvalgsgårdene sto Rådhusgaten 12i en særstilling med tre tjenestepiker og én tjener hos politimester Fleischer. To piker betjentehusstandene i Fred. Olsens gate 13, Dronningens gate 10 og Akersgaten 15, mens de øvrigehadde én. To gårder skilte seg ut ved at hovedhusstanden besto av en ugift håndverksmestermed svenner og drenger, åpenbart i bofellesskap. Slik var det hos konditor Caspary iKirkegaten 18 og hos hjulmaker Ekelund i Akersgaten 15. Gullsmed Morth i Akersgaten 17hadde kone og to barn, men også tre svenner boende i huset, trolig mindre tett innpå familien.I seks gårder var det barn, fra to opptil fire i hver flokk. Bare i Tollbodgaten 14 fantes enenslig, eldre huseier med én losjerende og en tjenestepike. Et nytt trekk i 1801 sammenlignetmed 1683 var de mange flere som losjerte eller leide. Leieboerne i Kirkegaten 18 ogAkersgaten 15 besto av selvstendige husstander – et ektepar med egne tjenestepiker. I deøvrige tilfellene må de losjerende ha vært integrert i hovedhusstanden. Noen gårder haddekarakter av pensjonater, som Dronningens gate 10 med tre katedralskoleelever og Akersgaten11 med seks losjerende kadetter. Bortsett fra en tiltagende utleievirksomhet, særlig tillosjerende, ser det ut til at den typiske husstand i 1801 ikke var vesentlig annerledessammensatt enn i 1683.Disponering av tomtenVi har foran på s. 74-75 sett at tomtestørrelsen varierte sterkt, men at det ved utstikkingen i1624 ser ut til at man fulgte en norm for små ”normalgårder” med en bredde mot gate på 18-20 alen (11-13 m) og en dybde inn i kvartalet på 36-40 alen (23-25 m). Det vanlige var altsåsmale og dype tomter, men størrelse og arrondering kunne variere mye. Hjørnetomtene bødpå spesielle fordeler og var ofte større, kanskje fordi de var mest etterspurt av rike borgere. Iettertid ble tomtegrenser endret ved deling eller sammenslåing av tomter, slik at mønsteret bleytterligere differensiert. Om vi ser bort fra senere delinger, var neppe noen tomt fra først avsmalere enn ca. 11 alen eller 7 meter, som er bredden på Akersgaten 3.I Christiania manglet de helt smale tomtene som ble brukt til ”boder” i danske byer.Slik var det overveiende også i andre østlandsbyer og i Trondheim, mens smale tomter varkarakteristisk for Bergen og Stavanger. Småbyer i Agder hadde ofte en uregelmessig struktur171 ”Gjennomsnittlig” er ikke i dette tilfellet statistisk underbygget, bare en skjønnsmessig vurdering.286