Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Den antatt eldste delen, murhuset langs Tollbodgaten, ser ut til å ha vært delt i to seksjoner aven tverrvegg. Hver seksjon er så – kanskje i ettertid – delt av langsgående skillevegger, slik athuset i hvert fall omkring 1800 fremsto med dobbelt romrekke – et moderne trekk ved planen.Hjørnehusets planløsning er vanskeligere å få oversikt over, og heller ikke senere på 1800-tallet er det helt enkelt å tolke planløsningen ut fra skriftlige kilder og fotografier.Som nevnt i forrige avsnitt antas det at hjørnepartiet ble forandret ved en størreombygging mellom 1817 og 1827. Den medførte i så fall at utbygget mot Tollbodgaten bleborte, og at den tilhørende salen i 2. etasje ble beskåret. Ellers ser det ikke ut til at bygningenble vesentlig berørt. Beskrivelsen som ble gitt av huset ved branntakseringen i 1846 er stadigforenlig med hovedtrekkene i planrekonstruksjonen på fig. 3.17. Innholdet ble da oppregnetfor begge fløyer under ett, og det omfattet i 1. etasje en forgang med trapp, ett kjøkken og 6værelser, hvorav ett var butikk, og i 2. etasje 2 svalganger, 5 værelser og nok et kjøkken. 44Når innholdet forble omtrent det samme, er det imidlertid uforklarlig at antallet vinduer kunneøke fra 30 til 52 mellom 1827 og 1846. 45Det må innrømmes at forsøket på å rekonstruere husets plan ikke er heltoverbevisende. Metoden strekker ikke til for en så komplisert bygning som denne, med sintydeligvis omskiftelige historie, når det samtidig knytter seg stor usikkerhet til hvordankildenes målangivelser skal forstås. Mest sannsynlig virker rekonstruksjonene for fløyen motTollbodgaten, der romdimensjonene nokså presist lar seg innpasse i bygningskroppen, ogplasseringen av vinduer og piper samsvarer med antatt plan.Bygninger og eiereTil tross for mange usikkerhetsmomenter er det sannsynliggjort at gårdens eldste del var etén-etasjes murhus langs Tollbodgaten. Det strakte seg fra nabogrensen i øst, men ikke heltfrem til hjørnet. Murhuset ser ut til å ha vært gjennomgående fra 1629 til rivningen i 1915.På ukjent tidspunkt ble en annen etasje i bindingsverk påbygget, og samtidig må fløyen ha fåtten svalgang med adkomst til rommene ovenpå. Rommene kan i utgangspunktet ha værtgjennomgående, for senere å bli oppdelt med lettvegger i lengderetningen.Den tidligste kjente eier skal ha vært Claus Alexandersen Hoppener, bokhandler,rådmann og stadskaptein. Rekkefølgen i ”Gaarde Mandtal udi Christiania” plasserer ham i1661 her på hjørnet, hvor hans gård med en takst på 300 riksdaler var blant de mer beskjedne– men betydelig mer verdifull enn nabohuset på Tollbodgaten 14, som bare var verdt 80riksdaler. Om Claus Alexandersen sier manntallet at han ”Haffuer ingen Brug, men nærer sigaf hans Boghandling, som er ringe” (Collett 1889:183, 202). Året etter bekrefter et nyttmanntall at Claus Alexandersens gård fantes blant de brannsikre ”Grundmurit ochBindingswercks Huusser och Gaarder”. 46 I 1680 ser det ut til at gården var leid ut til ErikBerntsen Hutstaferer, som i dette året står i skattelisten for næringsskatt, men ikke grunnskatt.Dessverre får vi derfor ikke vite om huset er av mur eller tre, som kilden oppgir når eierenselv bebor det. 47 Da ”Kop- og Quegschat” ble innkrevet i 1683 bodde Erik Berntsen stadig ihuset med hustru, 3 barn og hustruens søster. I husholdningen fantes også ”1 Dreng, 2 Piger,1 Koe”. Erik Berntsen døde i 1695, og enken året etter. 48 Før sin død må han ha blitt eier av44 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18, fol. 178 b.45 Kan man plutselig ha begynt å regne vinduer med midtpost som to fag, mens man tidligere regnet dem somett? Allerede i 1787 og 1797 hadde begge fløyer under ett 24 fag vinduer til gatene og 6 til gården. I 1807 og1817 var det derimot 12 vinduer i hver av de to fløyene, altså bare 24 til sammen, mens antallet igjen var økt til30½ fag i 1827. Tallet på vinduer er altså ikke noe godt hjelpemiddel for rekonstruksjonen. Antall istørrelsesorden fra 24 til 30 er sannsynlige i forhold til antatte planløsninger, mens 52 er helt usannsynlig.46 RA. Rentekammeret, byregnskaper. Kontribusjonsregnskap Christiania 1654-1664.47 Oslo Byarkiv. ”Christiania Mandtal Paa Kongl. May.ts Grund met Næring och Brug schatt for Anno 1680”.48 Hun står oppført som ”Erich Berentsens Enche” i byskattemanntallet for 1695.114