Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

3.2.7 Akersgaten 15, Mnr. 266Et lite byhus av bindingsverkFig. 3.51Akersgaten 15 avbildet på brevpapir for firmaet M. Nissen-Lie Kontormaskiner i 1929.Den gamle bebyggelsen på Akersgaten 15 ble revet så sent som i 1970-årene og erstattet av etnytt forretningsbygg. Med tanke på en mulig modernisering istedenfor full fornyelse ble det i1970 utarbeidet etasjeplaner av arkitektfirmaet F.S.Platou. I bygningskontrollens arkiv finnesogså en mer summarisk plantegning i forbindelse med en ombygging i 1927. 195 Bygningen erdokumentert med fotografier fra før rivningen, og branntakster og andre arkivalia lar oss følgegården og beboerne tilbake til 1700-tallet.Hele strøket ble rammet av storbrannen i 1686. Den bebyggelsen som sto til 1970-tallet hadde trolig elementer som kunne gå tilbake til gjenreisningstiden etter brannen. Detgjaldt nokså sikkert hovedhuset og nærmeste del av sidefløyen mot nord. Hovedhuset var i150 år et en-etasjes hus, på mange måter typisk for den mer anonyme bebyggelsen somutgjorde hovedtyngden av byens bygningsmasse, og som særlig preget dette strøket ”oppe ibyen”. Akersgaten 15 er sammen med flere relativt godt dokumentere gårder i den sammehusrekken tatt med blant utvalgsgårdene for nærmere studium.Tomt og eiereDa stadskonduktør Grosch målte opp alle byens eiendommer omkring 1830, fant han at dennetomten var nesten nøyaktig 20 alen bred og 40 alen dyp. Det er praktisk talt de sammemålene som begge nabogårdene hadde i utgangspunktet. 196 Denne størrelsen ser ut til å havært en tilnærmet standard for tomtene ”oppe i byen” da disse ble utparsellert til utleieformåletter 1624, og kanskje en indikasjon på at man her opererte med en mekanisk inndeling, imotsetning til fremgangsmåten for de individuelt utmålte tomtene nede i byens bedre strøk.Før 1686 er det vanskelig å identifisere eierne til denne tomten ut fraskattemanntallene med deres lange, udifferensierte navnelister. (Se kap. 1.5.2). Sannsynligvisvar Christen Jørgensen Houg eier i 1695, etter rekkefølgen i skattemanntallet å dømme. 197Dette kan være den samme som senere skrev seg Christen Jørgensen Bærum, og som heltsikkert eide tomten i 1701 og ennå i 1710, da han i et skjøte vedrørende nr. 17 ble nevnt som195 Oslo Byarkiv, bygningskontrollens byggesaker.196 Se beskrivelsen av Akersgaten 17, som inntil 1710 også omfattet tomten bakenfor, Tollbodgaten 36.197 SAiO. Magistratsarkivene. ”Christiania Byeskatt Mandtal for Anno 1695”.177