Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

innførte faste numre på gårdene. I tillegg til dette generelle problemet førte brannen til etkontinuitetsbrudd som gjør det vanskelig å følge de enkelte eiendommene bakover i tid frakjente forhold midt på 1700-tallet. Mange gårdeiere oppga sine utbrente tomter og flyttetannetsteds, og adskillige tomter ble liggende øde i årevis. I de første årene etterpå ble det gittskattefritak for brannskade, slik at heller ikke gjenreiste hus ble tatt med i skattelistene. Trekvartaler i Vestre kvarter ble jevnet med jorden og inndratt til forterreng for festningen. I deeldre manntallene har det vist seg umulig å finne ut nøyaktig hvilke sekvenser av opplistedeborgere som holdt til i kvartalene som forsvant, og hvilke som tilhørte kvartaler som fikkbestå. Kildemateriale både fra 1600-tallet og tidlig 1700-tall er altså for det meste umulig åreferere til bestemte gårder, og dermed lite anvendelig for forskningen.Men noen få steder i strøket er ekstrapolasjon tilbake til før brannen mulig takket værelangvarig kontinuitet i eierrekkene. Ett av disse faste holdepunktene er Akersgaten 17, derden samme familien holdt til i hvert fall fra 1670-årene, gjenreiste sitt brente hus og beholdtdet ut århundret. Christoffer Bilthugger opptrer første gang som gårdeier her i 1675. 168 Omhan bodde der så tidlig som i 1663, ville han ikke ha kommet med i det årets taksering avmurhus, ettersom huset hans var et tømmerhus. Det fremgår av skattemanntallet for 1680, derChristopher Bildthuger står oppført med et rent trehus. Med 4 riksdaler i næringsskatt var hanen av de mest velstående borgere i strøket, og gårdens takst på 350 riksdaler lå også godt overgjennomsnittet i nabolaget. 169Før storbrannen må de to eiendommene som senere ble til Akersgaten 17 (mnr. 265)og Tollbodgaten 36 (mnr. 284) ha vært én og samme eiendom. Det var i denne størrelsen denble utparsellert etter 1624, med de målene som var en tilnærmet standard for strøket ”oppe ibyen” – bredder omkring 20 alen og dybder omkring 40 alen. Senere ble den delt, og de totomtene ble da blant byens minste. Men før delingen tilhørte den Christoffer Bilthugger, somaltså eide en dobbelt så stor tomt som den vi skal følge videre fremover i tid.Christoffer RidderDa undersøkelsen av huset ble påbegynt, fantes det gode grunner til å anta at Christopher etterbybrannen i 1686 nokså snart reiste et nytt hus på branntomten, og at dette huset var detsamme som ble stående helt til 1938. Denne Christopher Hendrichsen Ridder har et navn inorsk kunsthistorie som den ledende treskjæreren på Østlandet i annen halvdel av 1600-årene. 170 Det falt naturlig å søke etter bakgrunnsmateriale om en historisk person som for engangs skyld kunne lokaliseres til en utvalgsgård, ikke minst når det viste seg at personen haretterlatt seg mange spor i skriftlige kilder. Resultatene av undersøkelsen var imidlertidnedslående, idet det viste seg at Christopher gjenreiste sitt hus på den bakre delen av tomten,og at hjørnetomten ble bebygget og fraskilt senere. Han har altså ingen direkte tilknytning tilAkersgaten 17, annet enn som tomteeier før gården ble bebygget. Likevel skal han få en kortomtale her, ettersom han må antas å ha vært en typisk representant for de bedrestilte borgereav håndverkerstanden, som utgjorde et viktig innslag i befolkningen ”oppe i byen”.Christopher Bilthugger må ha drevet verksted i Christiania allerede fra 1650-årene.Fra selve byen kjennes ingen dokumenterte arbeider fra hans hånd, men i en rekke kirkerfinnes altertavler, prekestoler og annet kirkeinventar utført av ham. Sikkert dokumenterte168 RA. Rentekammeret, byregnskaper: Kontribusjonsregnskaper Christiania 1669-74. ”Kaaberschadt Mandtal… aff Christiania … 1675” Chr. Ridder betaler samme år til ”familielandshjelpen” avgift for 7 personer.169 Oslo Byarkiv. ”Christiania Mandtal Paa Kongl: May.ts Grund met Næring och Brug schatt for Anno 1680”.170 Se artikler i Norsk kunstnerleksikon (1986) av Helen Holager, og i Norges kunsthistorie (1982:204-206) avSigrid Christie. Christopher Ridder arbeidet i tidens motestil, bruskbarokken. Hans arbeider har arkitektoniskoppbygning, figurstilen er ofte grov og kraftig, men i senere arbeider ”karakterfulle og ganske særpregede. Herfinner man noe av manierismens elegante figurstil”, skriver Sigrid Christie.166