13.07.2015 Views

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

separat leilighet, ettersom branntaksten oppgir at det i tillegg til de tre rommene fantes enentré, <strong>og</strong> ettersom det nå var kommet enda at kjøkken i sidefløyens annen etasje, som må havært brukt sammen med denne leiligheten. Alle rom i annen etasje hadde nå gipshimlinger.Branntaksten fra 1846 inneholder ellers den alarmerende opplysning athovedbygningen var av ”Grundmur”. Dette kunne oppfattes slik at Omberg ikke bare byggetpå i høyden, men at han først hadde revet det gamle bindingsverkshuset ned til grunnen. Vedførste blikk ser dette ut til å bli bekreftet av at husets bredde <strong>og</strong>så var øket fra 10 til 12½ alen.Men sammenholdt med det som kan leses ut av plantegningene fra 1900-tallet, måkonklusjonen likevel bli at Omberg lot den gamle bygningen bli stående. Rom-målene slik devar i husets siste tid svarer nemlig helt til ildstedsskattens oppmåling, både med hensyn tillengder <strong>og</strong> bredder, <strong>og</strong> et slikt sammenfall kan vanskelig skyldes tilfeldigheter. Om det haddevært tale om et fullstendig nybygg, ville man så sent som omkring 1840 neppe ha valgt dennealderdommelig plantypen med smal bygningskropp <strong>og</strong> rom i én rekke.Men ombyggingen må ha vært så gjennomgripende at hele det gamlebindingsverkshuset ble kamuflert <strong>og</strong> snart ”glemt”. Det er mest nærliggende å forklare detteved at hele huset ble forblendet mot gaten, mens det før bare hadde vært ”bandstaget”, altsårappet på armering. En full forblending med ½-steins mur ville <strong>og</strong>så være nødvendig for å gihuset den ytre kappe av dekorativ puss som vi kjenner fra fot<strong>og</strong>rafiene. Annen etasjesarkitektoniske uttrykk kan meget vel skrive seg fra 1840-årene, klart preget avsenklassisismen – uten at vi helt kan utelukke en senere fasadeendring.Fig. 3.54Plan av første etasje (t.v.) <strong>og</strong> annen etasje (t.h.) i Akersgaten 15, 1970. Oppmåling ved arkitektkontoretF.S.Platou. <strong>Oslo</strong> Byarkiv, bygningskontrollens saker.Samtidig med påbyggingen i høyden fikk gården et tilbygg mot gårdsplassen, i branntakstenomtalt slik: ”Udenfor en Deel af Bygningen til Gaardsrummet er opført Svalegange, der erelukkede af Bindingsverk udfyldt med Muur, der udgjøre Ydervæggen mod Gaardsrummet, <strong>og</strong>et Tag der er ¾ al. lavere end Hovedbygningens Tag”. Når vi samtidig kan lese at entréen i 2.etasje (som må ha vært identisk med den tilbygde svalgangen) hadde pussede vegger182

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!