Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

etasjer var omtrent kvadratisk i plan. I tillegg hadde det svalgang mot bakgården, slik at dentotale dybden utgjorde ca. 12 meter. Planen av første etasje viser to rom i dybden, som påAkersgaten 3. Snittet viser at byggemåten antagelig var bindingsverk, men med forblendetfasade da huset ble oppmålt i 1882. 193Kirkegaten 10 var en av byens smaleste tomter, til tross for beliggenheten i det bestekvartalet. Bygningen her er tidligere (s. 229f) omtalt som et av de antatt eldste i bindingsverk,kanskje oppført så tidlig som i 1620-årene. Branntaksten fra 1807 forteller om et 15 alenbredt og 16 alen dypt forhus. 194 Ved hjelp av oppmålingen for ildstedsskatten i 1812 kanførste etasjes plan rekonstrueres med stor sikkerhet. Mot gaten lå ett stort rom, 10½ alenbredt og 8 alen dypt. Resten av husbredden gikk med til portrommet. Bakenfor mot gårdenlå de to neste rommene, begge 7½ alen dype og henholdsvis 4 og 6 alen brede. 195 Til sammenutfyller de tre rommene hele grunnplanen. Her gjenkjenner vi planen fra Øvre Vollgate 3(fig.4.61), men nå i et hus fra anleggstiden. Spørsmålet er imidlertid om det alltid hadde værtlike dypt, eller om de bakre rommene utgjør et senere byggetrinn. 196De få eksemplene på smale tomter bebygget med dype bygningskropper har mangeparalleller i Danmark og Skåne. I København var planer tilsvarende den i Øvre Vollgate 3 ogKirkegaten 10 meget vanlige i de minste utleievåningene og bodene, som i Sct. Annægade12-16 på Christianshavn (Langberg 1976) (Engqvist 1978:131-136). Lignende bygningerfantes i Ystad og andre skånske byer (Paulsson 1950). Disse danske hustypene kan ha spilt enrolle som forbilder for småhus i Christiania. Her som i danske byer var gavlhus egentligfremmede innslag i byggeskikken, og derfor kan den smale ”boden” med mønet parallelt medgaten ha vært en idé som lett lot seg overføre.Fig. 4.62Til venstre Kirkegaten 10, plan av første etasje rekonstruert etter oppmåling for ildstedsskatten 1812. Måleneviser at overetasjen var utkraget ½ alen. Ett av rommene i forhuset var kjøkken. Til venstre en typisk dansk”bod”, Sct. Annægade 14 på Christianshavn i samme målestokk, etter Langberg (1976).193 AA. Oppmåling i forbindelse med byggesak 1882, byggemeldinger fra Oslo bygningskontroll.194 SAiO. Christiania branntaksprotokoll nr. 5, fol 48 B.195 RA. Rentekammeret. Byavgifter, Ildstedskatten 1812-13, Oppebørselsregistrant, pag. 62.196 For en tidlig datering av huset taler flere forhold: Et skjøte fra 1713 (Pantebok nr. 2, fol. 251 B) nevner at detved eierskiftet ble overlevert et tomtebrev av 11. april 1629, noe som indikerer at tomten da hadde vært bebyggeti fire år. Eiendommen inngår i fortegnelsen over mur- og bindingsverkshus fra 1662. I branntaksten for 1767ble huset beskrevet som ”alt gamelt”, men også med hvelvet kjeller under. Videre kan målene for ildstedsskattentyde på at overetasjen var utkraget ½ alen utenfor vegglivet i første etasje. Det har visstnok aldri vært brann ikvartalet.299