Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

More documents

Recommendations

Info

istedenfor leirklining av bindingsverkets tavler. Behovet for avstivning i husets tverretningkunne ellers ivaretas i tverrveggene. Denne forenklingen og forflatningen av fasadene spredteseg noe forsinket til andre danske byer. Samme tendens gjorde seg like sterkt gjeldende iNord-Tyskland. Jensen og Ganshorn ser den som inspirert av barokkens murhus med dereskraftige profilerte gesimser (Jensen 1987:60-64). Chr. Axel Jensen foreslo påvirkning fraSyd-Tyskland, ”hvor Knægtene aldrig havde vundet Indpas, og hvor Bindingerne derfor ikkevar saa faste og Systemet ikke saa uopløseligt fagdelt som hos os” (Jensen 1933:36). 17 Detkan også ligge en forklaring i eneveldets bestrebelser etter kontroll og orden på allesamfunnslivets områder, slik de kommer til uttrykk i lovverk og regulerende forordninger.Utkragning kunne sees som utslag av at borgerne utidig tok seg til rette på felles gategrunn –kronens grunn. Ønsket om orden og regelmessighet var et uttalt motiv for forbudet motutkragning som ble innført i København i 1683, selv om dette bare satte den endeligesluttstrek for en prosess som lenge hadde pågått. 18Fra tvang til vane: 1700-årenes glattbygde fasaderI danske provinsbyer fortsatte man både med knekter og utkragning gjennom mye av 1700-tallet. I en overgangsperiode fikk bjelkehodene stadig springe litt frem, som i sidefløyen tilTollbodgaten 14 (fig. 3.19, s. 122). Men stort sett innskrenket den gamle skikken seg til etubetydelig fremspring i etasjeskillet, slik som på karnapper i Christiania i 1720-årene (fig.3.49, s. 173). Byen var i denne sammenheng å regne som en dansk provinsby. Allerede før1700 var slette fasader påbudt i København, og ved gjenreisningen etter brannen i 1728 komde til å prege gatebildet og utvilsomt danne forbilder med stor påvirkningskraft.Det moderne stokkverksystem var dermed gjennomført – en rasjonell byggemåte derhver etasje var lik og utgjorde et ferdig avsluttet hele. Istedenfor ”gennemstukne” loftsbjelkerunder ”styrterum” gikk man over til ”kæmningsværk” med loftsbjelker oppå ”tagremmen” ogsperrene nedtappet på disse. Tømrernes arbeid med hogging, avbinding, mellomlagring ogoppreisning må ha blitt betydelig forenklet. Viktig å merke er at den tvungnekorrespondansen mellom stolper og bjelker og sperrer definitivt var brutt. Ikke var bjelkenetrædd igjennom stolpene, og ikke var de sammenbundet til stolpene med knekter.Så skulle man vel vente at tømrerne i København og andre byer begjærlig grepmuligheten til å frigjøre seg fra den gamle faginndelingen som ikke lenger hadde noenmateriell basis? Dersom overgangen til glattbygde fasader skyldtes sydtysk påvirkning, slikChr. Axel Jensen antok, kunne man også ha hentet idéen om frigjøring derfra. Men detskjedde ikke. Bindingsverket i 1700-årene var akkurat like fagdelt og bundet som tidligere.De danske tømrerne fortsatte å inndele sine yttervegger i tilnærmet like brede fag, rundt 1,5meter, og bjelkeavstanden ble den samme – sett med norske øyne betenkelig stor. (Fig. 5.9).Myndighetene prøvde seg med murtvang etter brannene, men gjorde snart sammeerfaring som i Christiania hundre år tidligere – gjenreisningen gikk i stå. Allerede våren 1729ble det gitt tillatelse til å oppføre bakbygninger i bindingsverk, og i 1731 også forhus. Detfikk fart på gjenreisningen (Kayser 1985:11). Men så ble grepet igjen strammet i 1737 medforbud mot bindingsverk i gatefasadene – men ikke i husenes baksider. I årene som fulgte bledet reist et stort antall hus i denne blandingsteknikken. Igjen skulle man vente at den hadde17 Eldste kjente bygning av typen skal ifølge Chr. Axel Jensen ha vært Admiralsgården på Bremerholm, oppførtav tømmermann Hans Koch i 1648-49. Jensen må her som definerende for ”typen” mene profileringen ietasjeskillet, ikke mangelen på knekter, ettersom han avbilder tidligere knektfrie fasader. Admiralsgården varogså ”moderne” ved å ha loftsbjelker i ”kæmningsværk” oppå ”tagremmen”, og ikke tappet gjennom stolpene.Se også Langberg (1955:183,186-187).18 ”Byggeloven” av 1683, punkt 7: ”Saasom de carnapper oc udvinduver til gaden ocsaa vanhelder huusenisziirlighed, oc ere naboerne offte til præjuditz” ble de forbudt (Lindberg 1996:II,45). Likeledes ble det bestemt at”øverste Loft eller Stok ikke maa videre udbygges, end Grunden ligger” (Jensen 1933:36).348
idratt til frigjøring fra bindingene, men også i denne situasjonen uteble virkningen, stort sett.Byggmestrene i København følte seg stadig tvunget til å gjennomføre en streng faginndeling ide rene murfasadene.Fig. 5.9 Slettbygde bindingsverksfasader. Til venstre et 1700-talls hus på Christianshavn i København. (LR).Til høyre tegning av Jens Windtmølles hus på Lille Torv i Randers, oppført 1771. Etter Jensen og Ganshorn(1987:63). 1700-talls bindingsverk i Danmark beholdt den strenge faginndelingen da utkragningen forsvant.Her sto de overfor et problem. Murpiller mellom vinduer måtte nødvendigvis være noebredere enn en trestolpe. Det ville gi bredere fag enn i baksidens bindingsverk, hvisvindusbredden var gitt og ens i begge fasader. Noen løsninger som til en viss grad ble brukt,var å fylle ut bindingsverksfagene med et smalt felt i murverk (som ga dårlig innfesting avvinduskarmen), å operere med ulike vindusmål, eller å øke stolpebredden. Den løsningen defleste falt ned på, var dobbelt stolpeverk i bindingsverket. Hvert fag fikk to tettstilte stolpermed halv- eller hel-steins mur imellom. Det resulterte i et større modulmål, tilsvarendegatefasadens modul basert på 36 cm brede murpiller. De to motstående sidene kom dermed iFig. 5.10 Mestertegning innlevert til mesterprøven i Københavns tømrerlaug av Ole Rasmussen i 1757.Fasaden har dobbelt stolpeverk og mellombjelker, men det eldre systemets strenge faginndeling og takt er ikkeforlatt. Kunstakademiets bibliotek, København.takt, men prisen var en bjelkeavstand som nærmet seg tålegrensen. Noen byggmestereaksepterte bjelkeavstander på 160 cm og gyngende gulv. Andre overvant den gamlefordommen mot bjelker uten direkte understøttelse på stolper og la inn mellombjelker midtover vinduene (Kayser 1970:11-14; 1985:33-59). Noe som ytterst sjelden skjedde, var en349
Page 2:
Byen bytter byggeskikkChristiania 1
Page 6 and 7:
Lars RoedeA city changes its buildi
Page 8 and 9:
kollegiet av doktorgradskandidater
Page 10 and 11:
3.2.3 Tollbodgaten 14: Det siste bi
Page 12:
yggemåter, og boskikkene som både
Page 15 and 16:
Fig 1.1 TankemodellerTil venstre de
Page 17 and 18:
Byene må alltid ha vært ”varme
Page 19 and 20:
av det, eller av flere rektangulær
Page 21 and 22:
1.3 Grenseoppganger1.3.1 Avgrensnin
Page 23 and 24:
1.3.2 Avgrensning i rom”Kvartaler
Page 25 and 26:
spørsmål og ny hypotesedannelse.
Page 27 and 28:
teoridannelse, skjønt det kan komm
Page 29 and 30:
Ifølge Kathy Charmaz og medforfatt
Page 31 and 32:
ygningstyper som ikke tilhører sel
Page 33 and 34:
skyld overså slike avvik. Men den
Page 35 and 36:
tolkningen at må ha hoppet over le
Page 37 and 38:
TingbøkerTingbøkene er ikke under
Page 39 and 40:
1.5.4 Karter og billedmaterialeSom
Page 41 and 42:
knowledge, to be swallowed and regu
Page 43 and 44:
huset har tjent. Den tyske distinks
Page 45 and 46:
Antatte sammenhenger mellom typer i
Page 47 and 48:
idéer om å gjenreise den tapte by
Page 49 and 50:
nyere tid har Erik Werne skrevet go
Page 51 and 52:
Del 2Byen2.1 Christiania blir til2.
Page 53 and 54:
For å vite hvordan byen så ut, ha
Page 55 and 56:
1968:76]. 2 Dette var det ideelle k
Page 57 and 58:
utenlandske bakgrunn og fordi hande
Page 59 and 60:
Fig. 2.6Kart over Christiania med o
Page 61 and 62:
BymarkenInnbyggerne i middelalderen
Page 63 and 64:
innenfor egne snevre grenser, og de
Page 65 and 66:
eller korporasjoner for å fremme s
Page 67 and 68:
I perioden mellom 1745 og 1791 økt
Page 69 and 70:
2.1.5 Christiania blir tilEn beleil
Page 71 and 72:
som et påbud om å samle dem i en
Page 73 and 74:
ham fikk ingen et like omfattende a
Page 75 and 76:
størrelse, eller i det minste med
Page 77 and 78:
ekkefølge borgerne meldte seg, og
Page 79 and 80:
Tidlig i byens historie begynte man
Page 81 and 82:
utleieboliger for håndverksfolk, o
Page 83 and 84:
gamle Oslo. Også i kongens bestemm
Page 85 and 86:
unnlot å gjennomføre noen formell
Page 87 and 88:
henholdsvis 1830 og 1841-42 (Larsen
Page 89 and 90:
Mot slutten av 1700-tallet ble det
Page 91 and 92:
arkiver, og når de dertil var hån
Page 93 and 94:
- Litterære kilder og andre typer
Page 95 and 96:
3.2 Utvalgsgårdene3.2.1 Fred. Olse
Page 97 and 98:
å ha vært tjærebredd. Et iøynef
Page 99 and 100:
Oppmålingen for ”ildstedsskatten
Page 101 and 102:
Som nevnt foran må bygningen ha ov
Page 103 and 104:
Bak det vidløftige inngrepet må h
Page 105 and 106:
lokale treromsplanen i enkel bredde
Page 107 and 108:
3.2.2 Kirkegaten 18, mnr. 170Et gå
Page 109 and 110:
Noe lignende finnes i nabokvartalet
Page 111 and 112:
oppgitte 16 alen. Noe av forklaring
Page 113 and 114:
Situasjonen ser ut til å ha vært
Page 115 and 116:
tverrvegger. Dessuten er det en vis
Page 117 and 118:
gården. Deres bo gikk til auksjon
Page 119 and 120:
Caspary kjøpte senere også løkke
Page 121 and 122:
1958, og derfra hentet Norbert Scho
Page 123 and 124:
formue skyldtes neppe medgiften. 73
Page 125 and 126:
Noen av rommene i beskrivelsen må
Page 127 and 128:
hjørnene mellom karnappet og selve
Page 129 and 130:
Siden utførelsen i etasjeskillet e
Page 131 and 132:
hvis seksjonen var delt i to med le
Page 133 and 134:
(Elias 1989). Hus ble til ”hjem
Page 135 and 136:
- Bryggerhuset (som ligger i kjelle
Page 137 and 138:
Endringen som Myhrvold gjorde, mark
Page 139 and 140:
historisk prosess. Underveis ble de
Page 141 and 142:
Fig. 3.27Forsøk på rekonstruksjon
Page 143 and 144:
seg tydelig på østgavlen, litt uv
Page 145 and 146:
1700-årenes interiørerRestene av
Page 147 and 148:
Planløsningen besto i hovedsak som
Page 149 and 150:
Fig. 3.33 Etasjeplaner etter ombygg
Page 151 and 152:
Bebyggelsen som den fremsto i 1829
Page 153 and 154:
over tid. Sosial nivåheving kan fo
Page 155 and 156:
Dronningens gate 10 er tatt med bla
Page 157 and 158:
en klarere forankring i Christiania
Page 159 and 160:
På tomtens kortside mot øst lå i
Page 161 and 162:
Når 1807-taksten bare opererer med
Page 163 and 164:
hjemme hos Schibsted, mens trykning
Page 165 and 166:
Fig. 3.44Plan, snitt og fasade fra
Page 167 and 168:
3.2.6 Akersgaten 17, mnr. 265Et tø
Page 169 and 170:
arbeider finnes bl.a. i Fet, Skedsm
Page 171 and 172:
kommet ganske raskt etter 1710, for
Page 173 and 174:
Rommene i første etasje var i 1812
Page 175:
Murtvangen var nå fast etablert, o
Page 178 and 179:
det murte utbygget i første etasje
Page 180 and 181:
nabo. Christen Jørgensen kan ha v
Page 182 and 183:
BakgårdsbebyggelsenBranntaksten fr
Page 184 and 185:
separat leilighet, ettersom brannta
Page 186 and 187:
husrekken er nr. 5, med en økning
Page 188 and 189:
I motsetning til de fleste av tomte
Page 190 and 191:
med rullebod og lokum. Situasjonen
Page 192 and 193:
PlanenHuset hørte til i kategorien
Page 194 and 195:
Den betrukne og malte entréen må
Page 196 and 197:
tverr-retning fremgår av snittet p
Page 198 and 199:
Fig. 3.64Bakgården i Øvre Vollgat
Page 200 and 201:
4.1.2 LaftingDen norske byggemåten
Page 202 and 203:
Trehusene, som fantes i stort antal
Page 204 and 205:
sin region, og at byen hadde en ann
Page 206 and 207:
mange at de dannet forbilder for fo
Page 208 and 209:
forsvarlig opføre bygninger af laf
Page 210 and 211:
Norsk tegl får på grunn av det na
Page 212 and 213:
• Materialmangel. I byen eller om
Page 214 and 215:
Det kan ha vært de vanskelige grun
Page 216 and 217:
klassebestemt valg. Det var noe for
Page 218 and 219:
Murverket seiret som vi har sett
Page 220 and 221:
I forstedene ble bindingsverket en
Page 222 and 223:
indingsverk utført på samme måte
Page 224 and 225:
tilhørende sperrebind. Svensk fags
Page 226 and 227:
Fig. 4.19Ringsted under gjenreisnin
Page 228 and 229:
frekvens enn danskene brukte; deres
Page 230 and 231:
alltid ett eller flere tette fag ti
Page 232 and 233:
indingsverkshus fra 1662, 56 og ved
Page 234 and 235:
tilsynelatende solid mur kan ha vil
Page 236 and 237:
Fig. 4.26Til venstre et gløtt inn
Page 238 and 239:
Fundamentering i norsk byggetradisj
Page 240 and 241:
Fundamentering på fast grunnVi kje
Page 242 and 243:
HvelvkjellereAlle de åtte utvalgsg
Page 244 and 245:
le trolig også utbredt allerede p
Page 246 and 247:
Fig. 4.31Dronningens gate 11. Parti
Page 248 and 249:
fargerike bybildet bekreftes av eie
Page 250 and 251:
svungne gavler i nederlandsk reness
Page 252 and 253:
I sin enkleste form er ankerjernet
Page 254 and 255:
herskapelige Dronningens gate 11, o
Page 256 and 257:
ygårder med forhus i to etasjer ha
Page 258 and 259:
Fig. 4.38Til venstre Møntmestergå
Page 260 and 261:
Fig. 4.40Typiske vinduer fra tre ep
Page 262 and 263:
tak. Fagene i dansk bybindingsverk
Page 264 and 265:
høydeformatet blitt idealet også
Page 266 and 267:
ygget inntil senere på 1600-tallet
Page 268 and 269:
som kjerneelementer. Etter at Chris
Page 270 and 271:
hus i flatbygdene på Østlandet, o
Page 272 and 273:
med stor bæreevne og fikk derfor s
Page 274 and 275:
Fig. 4.47”Kehlbalkendach mit lieg
Page 276 and 277:
Danmark er bokstavelig talt et nær
Page 278 and 279:
lå godt under ”tagremmen”, og
Page 280 and 281:
ut til Østlandsbygdene, hvor den g
Page 282 and 283:
inntil moderne tid - gatesiden av t
Page 284 and 285:
4.3 Bebyggelsen4.3.1 BygårdenEie e
Page 286 and 287:
tilhørte rådmann Christen Eskilds
Page 288 and 289:
Meget få skattytere med egen husho
Page 290 and 291:
ildhus innerst i hver gård, var op
Page 292 and 293:
Byggemåter i bakgårdenEn systemat
Page 294 and 295:
Tordenskjolds gate 57 på Strømsø
Page 296 and 297:
”to-romsplanen” og mente at den
Page 298 and 299:
Blant de 141 gatehusene var det 50
Page 300 and 301: av Kristian Bjerknes kalt ”den as
Page 302 and 303: Avvik og nye planformerDe foregåen
Page 304 and 305: forankret i bygdenes byggeskikk. Et
Page 306 and 307: står i noe rimelig forhold til nyt
Page 308 and 309: ”rødstuen”. Det kan derfor rei
Page 310 and 311: kjøkkenet i en tilstøtende sidefl
Page 312 and 313: kjøkkenet. Veggfast inventar med t
Page 314 and 315: En tid fortsatte man å bruke en re
Page 316 and 317: trekkes av denne kilden, når den s
Page 318 and 319: Noen hadde flere titalls forskjelli
Page 320 and 321: ”Kjellerskapene” som fantes i m
Page 322 and 323: I samme hus, 1756Bestemoren til Chr
Page 324 and 325: Hos Maren Ole Gundersens i Kirkegat
Page 326 and 327: 4.4.5 Endringer i boskikkeneDe før
Page 328 and 329: 1700-årene: Modernisering, privati
Page 330 and 331: og respektabel. 1600-årenes ostent
Page 332 and 333: forstand brukte samme språk - de s
Page 334 and 335: ”input” (DeGraff 1999:53-56).
Page 336 and 337: åde fysisk og språklig programmer
Page 338 and 339: ”pre-literate ”, ”vernacular
Page 340 and 341: takbærende ledd heller ikke korres
Page 342 and 343: Også i ”frankisk” og ”aleman
Page 344 and 345: etning’. 11 I denne betydningen e
Page 346 and 347: en begrenset kreativ frihet. Brudd
Page 348 and 349: mange slike hus også må ha blitt
Page 352 and 353: fullstendig frikobling mellom veggf
Page 354 and 355: Utbredelsen av alle slags menneskel
Page 356 and 357: og uvanlig tettstilte stolper med s
Page 358 and 359: utenlandske tømrere som var tilkal
Page 360 and 361: tilegnet seg lafting som ”første
Page 362 and 363: Fig. 5.13 Hus i landsbyen Muffendor
Page 364 and 365: markante skråbånd, og lange horis
Page 366 and 367: Kreoliseringshypotesen står styrke
Page 368 and 369: den borgerlige almuen endret daglig
Page 370 and 371: Bickerton, Derek. 1990. Language &
Page 372 and 373: Fox, James A. 1983. Simplified Inpu
Page 374 and 375: Krogstad, Morten, red. 1996. Kristi
Page 376 and 377: Roede, Lars. 1999. Grindbygg og bin
Page 378 and 379: StedsregisterAAker; 58f, 61; 204; 2
Page 380 and 381: Rheinland-Pfalz; 340; 361Ringerike;
Page 382 and 383: Haagen Nielsen; 116Inger Hellesdatt
Page 384 and 385: GGamrath; 52f; 66; 69f; 73f; 79Gans
show all

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?