Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

tilgjengelig av bygningshistorikeren Arno Berg, som alene opptar en anselig bit avlitteraturlisten. Uten hans livsverk i form av bøker, artikler og rapporter hadde det overhodetikke vært mulig å nærme seg temaet i dag. For andre miljøer i Norge har jeg gjort bruk av letttilgjengelig standardlitteratur.Litteraturstudiene har dels vært rettet mot konkret bygningshistorie, først og fremst forå bli fortrolig med bindingsverk og beslektede konstruksjoner i Danmark, Tyskland ogNederland. Dernest har jeg som hjelpemiddel til dypere forståelse av fortidig virkelighetbrukt utvalgte verker fra den kulturhistoriske og mentalitetshistoriske litteraturen.I del 5, hvor jeg forsøker å underbygge hypotesen om at bindingsverket i Christianiabest kan forklares i et kreoliseringsperspektiv, har jeg måttet bevege meg inn på fagligfremmed territorium. Det har betydd en ny kartleggingsfase for å få overblikk over litteraturinnenfor lingvistikk og tilgrensende vitenskaper. Med knapp tid til rådighet gjaldt det åoppspore bøkene som mest direkte belyser mine utsnitt av disse store vitenslandskapene.Ekskursen utenfor det egne fagets kjente landskap har gitt større utbytte enn det var mulig åforutsi. Synsfeltet er bokstavelig talt utvidet, horisonten er flyttet utover, og flere veier eråpnet. Teoretiske tilsig fra andre fag kan berike bygningshistorien med nye perspektiver, mermateriale for analogier og metaforer, og et fyldigere begrepsapparat. Godt innarbeidedebegreper fra litteraturen om kreolspråk, som substratum og superstratum, har utvilsomtoverføringsverdi til andre fag som undersøker kulturell påvirkning og endring. 211.5 KildematerialetDen som setter seg fore å utforske og fortolke tapt bebyggelse, står overfor helt spesielleutfordringer, slik som i tilfellet Christiania. Av bebyggelsen som skulle ha vært bådestudieobjekt og primærkilde finnes bare ubetydelige levninger. I noen tilfeller finnesoppmålingstegninger og rapporter etter bygningsundersøkelser ved tidligere forskere. Mennår også slik intendert dokumentasjon mangler, må de øvrige kildene presses til det ytterstefor å avgi noen dråper faktisk kunnskap. En bygningshistorisk undersøkelse uten materiellbasis er likevel ikke umulig, slik det er bevist av Kirsten Lindberg. I sin avhandling omKøbenhavns bebyggelse forut for brannen i 1728 har hun langt på vei klart å rekonstruere detapte bygningene bare ved hjelp av skriftlige kilder (Lindberg 1996). For Christianias del erdet arkivaliske kildematerialet fattigere, men i kombinasjon med andre kildetyper kansynergieffekten gi bedre resultater enn kildene enkeltvis.Kildene kan grovt inndeles i seks kategorier, nærmere omtalt i avsnittene som følger:- Eksisterende bebyggelse,- Eldre skriftlig kildemateriale fra offentlig administrasjon,- Byggesaker,- Kart og billedmateriale,- Intendert antikvarisk dokumentasjon,- Litteratur brukt som kildemateriale.1.5.1 Eksisterende bebyggelseSom mulig kildemateriale inngår i prinsippet all overlevert bebyggelse fra Christiania,medregnet forstedene og Aker. Men for denne undersøkelsens formål er mesteparten mindreegnet fordi den representerer sosiale grupper godt hevet over den jevne borgerstand, eller21 Et varmt forsvar for fortsatt og utvidet innlån av ekstern teori til arkitekturhistorien er nylig gitt av Alice T.Friedman (Friedman 1999).28