Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

”grundmuur” var ikke nødvendigvis dens innvendige beskaffenhet, men hvordan den så ut ogble oppfattet – som massiv, brannsikker og representativ. ”Grundmuur” var idealet sommyndighetene tilstrebet og gradvis nærmet seg, til det endelig ble gjennomført som etufravikelig krav i bygningsloven for Christiania av 24. juli 1827 (Larsen 1988:85 f.).Noen få bygninger ble murt av natur- eller bruddstein – til dels med stein hentet fraruinene i Gamlebyen og på Hovedøya. Den eldste delen av Collettgården, Kirkegaten 15, blei første del av 1600-årene oppmurt av bruddstein, men iblandet noe tegl, både avmiddelalderformat og av datidens moderne mindre format. Hjørnene var her av hognekvadre, men selve murflaten var pusset og rødmalt med opptrukne hvite fuger for å illudereteglmur. Senere ble et en-etasjes hus reist i samme teknikk på Revierstredet 7 (mnr. 186 B),et sjeldent tilfelle hvor gråsteinsmur opptrer i et hus av minimal størrelse. 23 Myndigheteneoppfordret til slike ressurssparende løsninger, og fra 1700-årene kjennes flere eksempler.Arno Berg nevner bl.a. Fred. Olsens gate 5 og Stortorget 2 (Berg 1965:30). På Akersgaten 22sto et to-etasjes hus, som i 1805 hadde ”nederste Etage af Graae Muur og den øverste afBindingsværk og Muur, til Gaden med een halv Steen forblendet”. 24 Hospitalet i Gamlebyenog Tukthuset i Vaterland ble også bygget i natursteinsmur. Til dels ble det dessuten bruktnaturstein som sparestein i teglmur, som i Rådhusgaten 12 og nabogården nr. 14.Tegl og forbandMen materialet i murene over fundamentet eller ”grundvolden” var overveiende teglstein. Alltegl måtte importeres fra utlandet. Leverandørlandene var Nederland, Nord-Tyskland ogkanskje Danmark. Importen av teglstein er ikke systematisk undersøkt gjennomtollregnskapene, men Edvard Bull gjør oppmerksom på en stor økning i anleggsperioden – i1628 oppgis det at 65 000 murstein kom til byen med nederlandske skip (Bull 1927:88).Arno Berg har gjennomgått regnskapene for Akershus slott og festning og funnet atmesteparten av steinen som ble brukt der, kom fra Nederland – Hinloopen og Harlingen ernevnt som opphavssteder. Dessuten kom det stein fra Sønderborg i 1620-årene, i det storemiddelalderformatet med mål omkring 3” x 5½” x 11½” (Berg 1951:12, 58). På Rådhusgaten7 fra 1647 og på Kongens gate 13 (Berg 1930) ble det derimot brukt frisisk eller nederlandskstein av et usedvanlig lite format, bare ca. 1¼ ” x 3” x 7”. Gjennom 1600-tallet og 1700-talletble en mellomstørrelse etterhvert innarbeidet som standardformat – 1½ ” x 4” x 8”. Detteformatet kalles i Danmark ”flensborgersten”, kanskje fordi slik stein opprinnelig elleroverveiende ble utskipet fra Flensburg. Da norsk teglproduksjon kom i gang mot midten av1700-tallet, var det dette formatet som ble brukt, og som forble en omtrentlig norsk standardinntil man ved oppførelsen av Slottet i Christiania gikk over til ”moderne” format medhøyden 2½ ”. 25 Ett kjennetegn for de eldre teglformatene er at høyden går opp fire ganger ilengden, mens det tilsvarende forholdet for moderne stein er 1:3. Eldre stein har dermed imotsetning til moderne en høyde som også går opp i breddeformatet, en klar fordelved muring av hvelv og ”rullskift”. 26for en bygning”. Betydningsforskyvningen i norsk har vel sammenheng med at det som oftest bare var og erfundamentet under bygningen som var bygget av solid murverk, mens danske hus gjerne har murer også overfundamentet eller ”grundvolden”.23 AA. Arno Bergs notat etter bygningsundersøkelser desember 1956 – januar 1957.24 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakstprotokoller, pakke 15, legg: Forandringer fra 1805 til 1806.25 Theodor Broch skriver i sin Lærebog (1848) at ”almindelige Murstene” har et format ”hvis Længde sædvanligforholder sig til deres Brede og Tykkelse som 4:2:1. … dog har man ogsaa de saakaldte Slotsstene, der ere 2 ½ ”tykke”.26 Et ”rullskift” er en skiftegang murt med stein på høykant, men med kortsiden eller ”koppen” ut.207