Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Den nesten kvadratiske tomten målte omtrent 20½ alen mot gaten, mens dybden var 25½alen. Dette gjør den til en av byens, og ikke bare kvartalets, minste tomter. Bredden er bareubetydelig større enn det som ser ut til å ha vært minimumsmålet ved utstykkingen i 1624,omkring 18 alen. Det er den tilnærmede modul som særlig kjennes fra tomtene øverst (lengstvest) i byen. Men der er til gjengjeld dybden som regel større (se kap. 2.2.1).Den tidligste kjente eier er skolemester Ole Lauritzen, som ut fra rekkefølgen iskattemanntallet for 1661 må ha bodd her (Collett 1889). ”Kiersten salig Olle Larssens”opptrer i manntallet for 1680, og høyst sannsynlig i samme hus. 67 Problemet er imidlertid atdenne kilden førte opp skattyterne i tilfeldig rekkefølge, slik at den ikke gir holdepunkter for åkoble huseierne til bestemte gårder. Det vekker tvil om stedsbestemmelsen at manntallet i1680 uttrykkelig sa at Kiersten bodde i et trehus, og med det mentes et hus av laftet tømmer. 68Ytterligere tvil vekker det at både Ole og Kiersten mangler i fortegnelser fra 1662 og 1663over dem som bodde i murhus (inkludert utmurt bindingsverk). 69 Hvordan kunne det ha seg,hvis bindingsverkshuset skulle være byens eldste?Kildene kan lede til to ulike tolkninger. Den ene muligheten er at Ole og enken blefeilplassert av forskerne, og at de i virkeligheten bodde et annet sted i nærheten, gjerne i etnabokvartal. (Se kap. 1.5.2, hvor problemene med tolkning av skattemanntall er drøftet).Den andre muligheten er at Ole og Kiersten virkelig bodde på Tollbodgaten 14, men i et laftettømmerhus som var en forløper for bindingsverkshuset. I så fall blir Hans Aalls datering tilfør 1661 avsannet (Aall 1915:6), den som er gjentatt i all litteratur og alltid har vært formidletpå Folkemuseet. Når to uavhengige kilder fra henholdsvis 1662-63 og 1680 begge må tolkesdithen at huset på Tollbodgaten 14 var et laftet tømmerhus, kommer vi ikke utenom enrevurdering av tidligere teorier om bebyggelsen. Ennå i 1680 lå et tømmerhus på tomten.Manntallene fra 1683 og 1688 gjør det rimelig å plassere Frands Jørgensen Friis iTollbodgaten 14, i 1683 sammen med sin ”Værmor” – som kan ha vært den samme Kierstensom bodde der i 1680. 70 Helt sikker er plasseringen ikke, så lenge den ikke bekreftes av andrekilder. Men deretter opptrer en eier som vi uten tvil kan knytte til denne gården, og somskulle bli boende der lenge og sette sitt varige preg på bebyggelsen: bokbindermester FredrikJacobsen Bruun. Ham og hans familie skal vi dvele lenge hos.Bokbinderens bindingsverkshusFridrich Jacobsøn Bogbinder (ca. 1668-1741) sto som eier av gården i skattemanntallet for1701. Han kan ha kjøpt den noen år før, kanskje kort tid etter at han giftet seg og tokborgerskap i året 1695. Sannsynligvis eide han allerede bygården da han i 1697 ble registrertsom eier av løkke nr. 83 i bymarken – løkke kunne man neppe eie uten å eie hus. 71 FredrikJacobsen var sønn av bokbinder Jacob Pedersen, som døde i 1692 uten å etterlate seg mer enn86 riksdaler til fordeling mellom barna. Fredrik fikk verdier for 17 riksdaler, alt i form avfarens verktøy og materialer. Han begynte altså sitt yrkesliv som en helt ubemidlet ung mann,men var antagelig byens rikeste håndverker ved sin død. Han tok borgerskap som bokbinder23.12.1695 (Finne-Grønn 1921) etter at han samme år hadde giftet seg med IngerHellesdatter. 72 Svigerfaren Helle Buntmaker var ikke velstående, så Fredriks voksende67 Oslo Byarkiv. Manntall 1680.68 Både mur og utmurt bindingsverk betegnes i denne kilden med bokstaven M.69 RA. Rentekammeret, byregnskaper, kontribusjonsregnskaper Christiania 1654-1664. ”EffterschreffneGrundmurit och Bindingswercks Huusser och Gaarder der findes udj Christiania oc er Taxerit Anno 1662 …”70 (Vigerust 1996:233) Frans Jørgensson Friis, skredder og borger … betaler byskatt i 1683 sammen medKirsten skolemesters, … krigshjelp 1683 for seg selv og sin værmor.71 Jordebog over Christiania Bys Løkker, Hauger og Grunde. Avskrift i NF arkiv.72 Christiania Ministerialbog nr. 1, avskrift i NF arkiv.120