Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

ærer den profilerte ”overgangsfoten” eller svillen for bindingsverket i 2. etasje. Dette kanvære det eldste bevarte eksempel på slik utkragning i Christiania – en beskjeden etterlevningav en skikk som nok var både mer utbredt og ble praktisert med større fakter tidligere i 1600-årene. Nesten identiske detaljer kjennes fra samtidige hus i danske provinsbyer.Fig. 3.19Etasjeskillet i vestfløyen med utkragning og profilerte bjelkehoder og ”overgangsfot”. Foto LR.Innredningen i 1704Inne i huset må det store midtrommet ha vært stuen, som å dømme etter innbofortegnelsen i1704 var temmelig overfylt med sitt ovale malte bord og til sammen 13 stoler, hvorav seksvar kostbare røde lærstoler, de øvrige bare malte trestoler. Stuens møblering vitner om atdette var det daglige oppholdsrom hvor måltidene ble inntatt. Men den var også soverombåde for husbondsfolket selv og for ett eller flere barn, siden innboet dessuten omfattet enslagbenk og ”1 Rødt Mahled Sengested med Himmel og forgylte Knapper”. En av husets treovner har selvsagt stått i stuen. Der fantes også mer overskuddspreget innbo som ”1 SlaugUhrverck med Klochehuus”, to speil og fire ”Schilderier”. Og huset hadde allerede i 1704 ”2stk. Catuns Gardiner 2¾ al. lange” og ”2 Støcher Slesting Leritz Dito”. Minst ett par – ellerkanskje begge – hang vel foran stuevinduene. 77Rommet nærmest porten antas på denne tid å ha vært kjøkken, en antagelse sombygger på at det skal ha vært sotspor på vegg og bjelker der kjøkkenpeisen ble rekonstruert påFolkemuseet 78 . Oppmålingstegningene fra kjelleren før demontering viser dessuten iendeveggen mot portrommet uregelmessigheter som kan være spor etter et tidligerepeisfundament. I kjøkkenet fantes husets kjøkkenredskaper og dekketøy. Tinntøy var detstore mengder av, bl.a. 11 fat og 28 tallerkener, mens det var ytterst lite av glass og steintøy.Rommet på motsatt side av stuen må da ha vært det som i skiftet benevnes”Verchstedet ved Stuen” og som kom i tillegg til gårdens hovedverksted. Dette kan også havært ”Camred”, hvis stedsangivelsen ikke skal tas helt bokstavelig. Det var møblert med engammel ”Stand Seng”, en lenestol og fire lave lærstoler, samt to rokker og diverse kister ogkofferter. En seng fantes dessuten i det egentlige verkstedet, antagelig til en bokbindersvenneller lærling, mens slagbenken i kjøkkenet vel har vært soveplass for en tjenestepike.77 Opplysningen om gardiner i et typisk småborgerlig hjem så tidlig som i 1704 er egnet til å rokke ved utbredteforestillinger blant kulturhistorikere om at den slags innbo tilhørte en mer moderne tid. Museumsdirektør ReidarKjellberg kan ikke ha vært klar over at gardiner fantes allerede i 1704 da han i en artikkel i Bonytt nr. 11-121947 skrev om innredningen i samme hus femti år senere: ”Foran vinduene i karnappet henger lyselerretsgardiner med trykte mønstre. Det er ett av de nymotens påfunn som har innledet en ny hjemkultur”.78 Usignert og udatert notat i NF arkiv. Protokollen ved auksjonen over huset i 1787 synes også å bekrefte at detstadig var kjøkken i dette rommet.122