Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

KammerHus over minimumsstørrelsen hadde alltid et kammer i tillegg til stuen. Kammeret var ikkeknyttet til noen bestemt etasje, men kunne ligge både på grunnplanet og ovenpå. Itoromsplanen var det største av de to rommene stuen, det minste kammeret. Hvis huset haddeto etasjer, ble det største rommet ovenpå kalt salen, de øvrige kammer.”Kammer” var betegnelsen for alle slags rom som ikke kunne kalles stue, men denkorte formen ble vesentlig brukt om soverom. I tillegg kunne et kammer også tjene andreformål , som opphold og måltider. Hvis et kammer overveiende eller utelukkende ble brukt tilsengeplasser, kunne det kalles ”sengekammer” eller ”sovekammer”. 207 På samme måte kunnerom for mer spesialiserte formål også få sammensatte navn som ”barnekammer”,”pigekammer” og selvsagt ”spiskammer”. I de gjennomsøkte kildene omtales også”godskammer”, ”tobakkskammer” og flere andre typer lagerrom for kjøpmannshandel.Ordet er lånt fra latin 208 gjennom tysk, nederlandsk og dansk, og det ser ut til å hakommet inn gjennom den aristokratiske eller urbane boligkulturen, med utløpere tilprestegårdene. For samme slags rom til samme formål holdt bøndene på det gamle norskeordet ”kleve” eller ”kove” i forskjellige dialektformer, men dette bruktes ikke i Christiania iden perioden som dekkes av kildene. Allerede i slutten av 1500-tallet var dette språkligeskillet mellom by og land tydelig for prestegårdenes del. Jens Nilsøn bodde alltid i et kammernår han besøkte en prestegård. Hans visitasbøker omtaler også kover, men da bare hosvanlige bønder (Horgen 1999:174).Det rikere tidlige kildematerialet fra København gir beskjed om at kamrene der haddemindre påkostet innredning enn stuene, siden de ikke så ofte ble brukt til representasjon(Lindberg 1996:II,120). Et kammer i Christiania var vanligvis et oppvarmet rom med egenovn, noe som må tilskrives et betydelig kaldere klima enn på Kontinentet. I København vardet derimot få oppvarmede kamre; ifølge Lindberg (s. 137) hadde 30-40 % av kamrene pågrunnplanet ovn, mens det var flere med ovn i overetasjer. I Norden var altså definisjonen avet kammer ikke et spørsmål om ovn eller ikke. Det var det derimot i Tyskland, derbetegnelsen ”Kammer” i hvert fall i utgangspunktet bare ble brukt om et uoppvarmet rom(Imhof 1993:273). Igjen var kammeret en ting og et ord som i Syd-Tyskland gikk tilbake tilmiddelalderen, mens det i Nord-Tyskland først opptrådte i 1600-årene som et rent soverom,utskilt fra salen som etterhvert ble innredet i et tilbygg bak det egentlige huset, ”Diele”(Fouquet 1998: 434).KjøkkenSom før nevnt var det separate kjøkkenet et selvsagt rom i de fleste borgerhus da Christianiable anlagt. Noen fast norm for hvor dette skulle innplasseres i bygården, ser ikke ut til å havært innarbeidet i byggeskikken. Vi påtreffer det enten som ett av rommene mot gaten iforhus med enkeltrom på rekke, eller i en annen bygning, som regel i den tilstøtendesidefløyen og nærmest forhuset. Utvalgsgården Fred. Olsens gate 13 må opprinnelig, og ennåi 1766, ha hatt kjøkken i forhuset, mens det senere ble flyttet til sidefløyen. Det sammeskjedde i Tollbodgaten 14. Kirkegaten 18 hadde også kjøkken i forhuset, men i denne mersammensatte planen lå det sannsynligvis inn mot bakgården. Flere av utvalgsgårdene hadde207 Igjen synes norsk språkbruk å ha vært den samme som dansk. Lindberg (1996:II,120) nevner ogsådistinksjonen mellom kamre for generell bruk og spesialiserte rom som ”sengekammer” og ”klædekammer”.208 Falk og Torp (1903). Opprinnelig var ordet gresk og betydde ’hvelv’, men gikk over til å betegne etoverhvelvet rom. Kamin er en avledning fra samme grunnord og må opprinnelig ha betegnet hvelvkappen overildstedet. Ikke uinteressant i bolighistorisk sammenheng er det at også ordet kamerat har samme opphav, spanskcamerada betydde ’forsamling av personer som sover i samme værelse’. Ordet vitner altså om trangboddhetblant knekter og tjenere, som måtte bli ’romkamerater’.307