Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

herskapelige Dronningens gate 11, også den en-fløyet, men med utsparing for en gangdør. 90På større bygårder og videre utover på 1700-tallet ble det mer alminnelig med to-fløyedeporter, men også da stundom med en mindre gangdør i ett av portbladene, slik som på Collettgårdenfra Kirkegaten 15. Denne porten fra omkring 1750 viser et trekk som peker fremover– et rammeverk med fyllinger som utvendig kledning, istedenfor bord. Den omtrentsamtidige porten til Morten Leuchs nybygg på Rådhusgaten 13 (Stiftsgården) var enda mermoderne utformet (fig. 4.35). Den hadde to portblad med gjennomgående rammeverk ogfyllinger. 91 Slik ble porter vanligvis konstruert mot slutten av 1700-tallet og videre gjennom1800-tallet, de fleste nokså nøkternt utformet, men noen med rikere utstyr i rokokko ellerlouis-seize stil. 92 Utvalgsgården Fred. Olsens gate 13 er med sine enkle klassisistiskefyllinger representativ for denne sene tradisjonen.Fig. 4.35Til venstre port i Dronningens gate 10. En-fløyet portblad med labanker og utvendig panal, utspart gangdør.I midten innsiden av porten fra Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1750-årene, nå på Norsk Folkemuseum. Etterakvarell av P. Blix, OB. Til høyre innsiden av en to-fløyet labankport med gangdør i Mariboegården, Prinsensgate 20, oppført 1810. Foto Væring, NF.Portåpninger i bindingsverk var overdekket med en kraftig utvekslingsbjelke, understøttet avskråstivere i øvre hjørner, slik som på den restaurerte Tollbodgaten 14. Utførelsen var ogsåden mest alminnelige i København og ellers i Danmark. 93 Langt tilbake kan det også iChristiania ha eksistert mer forseggjorte portomramninger med utskårne sidestolper og”dørhammere” som i danske byer på 1600-tallet, men ingen slike er bevart eller avbildet. Imurhus var portåpningene enten overdekket med bue, halvsirkelformet, segmentformet eller ikurvhanksform, eller med en kraftig bjelke innlagt i murverket. Overdekning med bjelke erbevart i Rådhusgaten 7 og nabogården Dronningens gate 11, i sistnevnte med et omhyggeligutskåret profil i underkant av bjelken, en utførelse som var utbredt omkring 1750. 94Bueåpningene på bevarte eller avbildede hus er gjennomgående svært enkle. Bare unntaksvisopptrer rikere arkitektonisk utstyr, slik som på Rådhusgaten 13.90 Porten i Dronningens gate 11 er en moderne rekonstruksjon fra 1970-årene ved forfatteren, med utgangspunkti det intakte smijernsutstyret som hadde vært gjenbrukt ved en større ombygging i 1870. Portens oppbygning oginndeling kunne dermed med stor sikkerhet rekonstrueres, selv om detaljer som det utvendige panelet er frittkopiert etter forbilder fra samtidige porter. Antagelig var den laget i 1758, årstallet på tavlen over porten.91 Porten ble ved rivningen overtatt av Norsk Folkemuseum og gjenoppsatt i ”Bysamlingen” på museets torg.92 Tollbodgaten 19 har stadig en rokokkopreget gateport, den eneste i behold av sikkert mange flere i sentrum.93 Se for eksempel de tallrike ”mestertegningene” i Akademiets arkiv, som må antas å vise tidens danskestandardutførelse. Et eksempel er gjengitt i fig. 5.10.94 Samme utførelse fantes både på Paléet (Fred Olsens gate 2) og på Kongens gate 5. AA, Kongens gate 5, notatved Arno Berg etter nedrivning 1956.252