Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

gården. Deres bo gikk til auksjon i 1696, og registreringen gir både et interessant innblikk idagliglivets materielle rammer hos en byborgerfamilie, og dessuten enkelte opplysninger omhuset. 49Ved auksjonen etter ”Sahl. Erich Berentssøn og hans Sl. Hustrue” 14. januar 1696 ble gården – med tre jernkakkelovner – solgt for 852 daler til Johan Wilster. I tillegg ble det solgt en annen gård som paret hadde eid, ogsom før hadde tilhørt Peder Suendsen Nyegiere. Den hadde bare to ovner og gikk for 450 daler til Tron Abelsen.Paret var godt forsynt med verdisaker, tinn, kobber, messing, kjøkkentøy og sengetøy. Blant tekstilene ble nevnt7 blaa Ripses gardiner som vitnesbyrd om modernitet – eller om at gardiner var i alminnelig bruk tidligere ennkulturhistorikere har antatt. De var forresten høyt vurdert – de gikk for over 2 daler, som er det man den gangbetalte for to-tre gode stoler eller et spisebord. Noe av innboet ble stedfestet til rom i huset, bl.a. ”1 Sengested ibarne Cammerset, 1 dito i Senge cammerset”. Ett rom ble betegnet som stuen. På veggene var det påfallendemange bilder. Det ble nevnt ”12 gl. Schildrier a 12 sk, 2 smaa Papiir støcher og 1 gl. dito”, og i sengekammersetså mange som 11 ”schilderier”. På loftene fantes ytterligere ”14 gl. Contrafey støcher, 18 smaa papiir tafler og13 dito”. Prisene på kunst var meget lave – de 14 gamle kontrafeiene innbrakte ikke mer enn ½ daler. Husetrådde over 3 vinglass (men ingen pokaler) og 17 tallerkener i steintøy. Lageret av ”Kramwahre” viser at ErikBerntsen handlet med isenkram. Vareutvalget spente fra ”2 dosin blianspenner a 6 sk.” til et veldig arsenal avkniver. ”Elfenbeens knifuer” kan være tidlige bordkniver; de ble solgt parvis eller i bunter. ”3 par quindfolchdito” (altså kniver) tyder på egne typer som kan ha hørt til kvinnedrakter. Lageret hadde også mange ”fallekniver”, inkludert ”2 par hiorte tags folle dito”.Kjøperen på auksjonen var apoteker Johan Jacob Wilster, som senere bosatte seg iTollergården, Tollbodgaten 12, to hus bortenfor i samme kvartal. 50 I 1703 ble den solgtvidere til kjøpmann Jonas Levin, og skjøtet ved denne overdragelsen har interessanteopplysninger. 51 Gården beskrives i skjøtet slik: ”Een min Kjøbstedsgaard og Grund,liggende paa Hjørnet udi Prindsens Gade, Imellem Sr. Morten Leugs Gaard (Kirkegaten 16)paa den Søndre Side, som strecker sig fra Hiørnet og indtil bem.te Sr. Morten Leugs Tomt,efter sal. Hr. Stadtholder Jens Juls derom udgifne Tomtebrefs videre formelding, af Dato den11. April A.o 1629 … ” Så følger tomtens mål fra sør til nord, 24¾ alen, men ikke forstrekningen fra vest til øst langs Tollbodgaten. Vanskelig å tolke er det følgende : ” …hvorudinden samme bem.te 24¾ al. maal er medindberegnet Siuf Q.ter fra den nedersteHovedstolpe paa den Østre Ende som endnu icke er bebygget”. Disse 7 kvarter – litt over enmeter – som lå ubebygget, sies altså å ligge på østre ende, samtidig som de skal”medindberegnes” i distansen fra nord til syd, altså langs Kirkegaten. Om gården sies ellersikke mer enn at salget omfattet ”4.re Jern Kachelofner, samt Brygger Kiedel og ald NagelfastIndredning” og en løkke på byens mark ved Akers kirke. Jonas Levin pantsatte samme årgården til James Collett (på hjørnet vis-a-vis) for 500 riksdaler. 52 Det gikk visst ikke så bramed ham – Finne-Grønn skriver at Collett snart ble eier.I skattelister for 1713 og ca. 1720 sto Antoni Møller som eier, 53 før den riketrelasthandler Iver Elieson ifølge Arno Berg overtok i 1719 for 1905 riksdaler. 54 Ved dettetidspunkt hadde gården 7 ovner, altså en betydelig økning siden forrige opptelling i 1703.Økningen kunne tyde på at det var i den forrige eierens tid at gården ble påbygget til toetasjer, kanskje samtidig med at den fikk tilbyggene på hjørnet, som opptrer på 1700-tallskartene, jfr. fig. 3.11 og 3.12. 55 Arno Berg holder det for sannsynlig at Iver Elieson, enda49 RA. Christiania auksjonsprotokoll I 1, fol. 163.50 Oslo Byarkiv. Finne-Grønns kart med eieropplysninger.51 SAiO. Christiania pantebok nr. 1, fol. 112 a.52 SAiO. Christiania pantebok nr. 1, fol. 120 a.53 RA. Magistratsarkivene, Christiania manntall 1713 og udatert (ca. 1720).54 Berg (1959:105-127).55 Se note s. 107. Tiden omkring 1720 ser ut å ha vært en periode med utstrakt bygging av karnapper og utbyggpå gategrunn over hele byen.115