Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fløyen mot nord besto i 1807 av to seksjoner, begge med to etasjer. Delen nærmesthovedhuset var 7 alen dyp og omtrent dobbelt så lang, ”deels Tømmer, deels Muur ogBindings Verk, bandstaget”. Et fotografi tatt fra nabotomten (fig. 3.53) under rivning viser atdet var første etasje i bakre halvdel som var laftet. Partiet foran var av bindingsverk somhovedhuset. Over begge disse delene var det en sammenhengende overetasje avbindingsverk. Etter fotografiet å dømme må gangen i utbyggingen ha vært slik: Først ble dennærmeste delen av sidefløyen oppført i én etasje, og det er rimelig å anta at den ble byggetsamtidig med hovedhuset, siden den trolig inneholdt husets kjøkken. Deretter ble dennefløyen i én etasje forlenget med et omtrent like langt laftet tilbygg. Til slutt ble hele fløyenpåbygget i høyden med enda en etasje i utmurt bindingsverk.Videre vestover på nordre side fulgte enda en sidebygning i forlengelsen av den første,like høy, men bare 7 alen lang og 4½ alen dyp. Den inneholdt kun en trappegang og støttedirekte mot tverrbygningen i vest. Sannsynligvis var denne delen av sidefløyen identisk medden ”liden tilføyed Vinkel” som ble oppført samtidig med bakbygningen i 1769, etter at restenav sidefløyen med dens mange byggetrinn antagelig var ferdig utbygget.Tverrbygningen på vestsiden var i 1807 fortsatt av bindingsverk i to etasjer. Heleførste etasje ser da ut til å ha bestått av ett stort rom, et verksted (for hjulproduksjon) medskorstein og enda et ildsted, slik det også fremgår av ildstedsskattoppmålingen. Formodentligvar det hjulmakeren som hadde omgjort en tidligere leilighet til verksted. Ovenpå var det enseparat leilighet med ett værelse og kjøkken, foruten en bod. 208 Denne bakbygningen må hagjennomgått en større ombygging mellom 1827 og 1846 mens skreddermester Omberg vareier, for i dette siste året var verkstedet i første etasje delt opp til tre værelser og et kjøkken,og loftsetasjen var innredet for beboelse med tre værelser og en forgang. 209Før 1846 må også den siste sidebygningen mot syd ha stått ferdig. Den målte 17½ x 5alen i to etasjer og hadde en avstand på to alen fra tverrbygningen, men støtte direkte mothovedhuset. Der må den ha kommet i konflikt med innkjørselen, men den var kanskje ikkelenger så viktig etter at hjulmakerverkstedet var nedlagt. I første etasje av dette uthuset lå i1846 fjøs, hestestall og to priveter, og et åpent parti i forlengelsen av portrommet med entrapp til 2. etasje og videre til loftet.Alle disse uthusbygningene var i behold helt til gården ble utradert i 1970-årene. Menlangt på vei ble de behandlet som ytre skall med fornybar innmat. Av de eksisterendeetasjeplanene fremgår det at særlig sidefløyen mot nord har vært gjenstand for flere radikaleombygginger som neppe etterlot mer enn det ytre skallet, og knapt nok det, intakt.Mellombygget med trapp ble i tidens løp utvidet til samme dybde som resten av nordfløyen.Av uthuset mot syd ble den innerste halvparten revet før 1927, rimeligvis fordi fjøs og stallikke lenger trengtes.Påbygging av forhusetBranntakstene for 1807, 1817 og 1827 opplyser samstemmig at hovedhuset i utmurtbindingsverk hadde bare én etasje gjennom denne perioden, mens hjulmakerne holdt til der.I 1830 må vi gå ut fra at det ennå ikke var påbygget, for Grosch-oppmålingen gjengir det utentilbygget mot syd, altså uten trappen som kunne gi adkomst til en eventuell overetasje. Men i1846 hadde huset to fulle etasjer. 210 Overetasjen må ha vært påbygget av skreddermesterOmberg, som var blitt eier i 1830 og fortsatt var det ved takseringen i 1846. Denne etasjenfikk samme inndeling som første etasje, idet seksjonen som tilsvarte portrommet nedeutgjorde det minste av tre værelser. Etasjen later til å ha vært innredet og brukt som en208 SAiO. Christiania branntaksprotokoll nr. 2, pag. 51.209 SAiO. Christiania branntaksprotokoll nr. 20, fol. 48 b.210 Ibid.181