Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

I perioden mellom 1745 og 1791 økte antallet skattytere med borgerlig næring fra 445 til 545for byen med forsteder. Det var altså rundt regnet 500 husstander som hadde en selvstendignæringsdrivende borger til overhode. For 1791 spesifiserer manntallet også hvilke kategorierskattyterne tilhørte. Av kjøpmenn som handlet en gros var det 131, og 11 av disse utgjordedet økonomiske toppskiktet, trelasteksportørene. Det var noen flere høkere som drevdetaljhandel, 160 personer. Når vi også tar med 12 landkremmere og 19 borgere som virket iladestedene, utgjorde handelsborgerne til sammen 322 personer. Til sammenligning var det223 håndverkere. Sannsynligvis var forholdet mellom antallet håndverkere og handlendeomtrent det samme gjennom hele perioden siden bygrunnleggelsen (Sandvik 1992:38-39). 11Hva gjorde så alle de andre? De rundt 500 borgerne var jo bare omkring 5 % av enbefolkning som i samme tidsrom økte fra omkring 9000 til omkring 11000. Mange av deøvrige var husstandsmedlemmer, som ikke kommer til syne i kildene. Ektefeller, barn ogtjenestefolk utgjorde en stor gruppe. En gjennomsnittlig husstand tellet antagelig 5-6mennesker, og større jo mer velstående husstanden var. Multipliserer vi med en faktor på 6,bør det borgerlige skiktet av befolkningen kunne anslås til omkring 3000 personer (Sprauten1992:81-82). 12 I tillegg kom svenner og lærlinger hos håndverkerne, og skrivere,krambodbetjening og andre ansatte hos handelsborgerne.Manntallet for ”Formue-, Kop-, Hæste- og Carosseskatten” fra 1743 gir en påliteligoversikt over andre kategorier av befolkningen. 13 Der er oppført 14 embetsmenn, 114betjenter, 18 rentenister og pensjonister, og 83 militære. Disse var fordelt over alle sosialelag, men hadde det til felles at de ikke betalte skatt. Lavt på samfunnspyramiden sto 233husstandsoverhoder som var dagarbeidere, svenner eller drev smånæringer – noen igrenselandet for det lovlige. Helt på bunnen fantes 202 ”fattige”. Alle disse, med tillegg avet trolig svært varierende antall husstandsmedlemmer, utgjorde de ikke-borgerligeinnvånerne. Som ventet var flertallet av embetsmenn, kjøpmenn og håndverkere bosatt i”kvartalene” i selve byen, mens lavstatusgruppene var i stort flertall i forstedene.Håndverkerne utgjorde imidlertid en lite homogen gruppe med stor sosial spennvidde, og devar relativt tallrike også i forstedene.”Haandverksfolket, ved hvad Navn de nævnes kan . . . ”Som vi har sett, utgjorde håndverkerne en vesentlig del av byens borgere, kanskje omkring40 %, mens resten drev handel i større eller mindre målestokk. Håndverkerne var økonomisksett en mer homogen gruppe enn de handlende, men også blant dem var det store forskjeller,både i økonomi og sosial anseelse. Noen håndverk var betydelig mer innbringende enn andre,særlig gullsmeder og skreddere kunne ofte være svært velstående. En av de rikestehåndverksmestre mot midten av 1700-tallet var bokbinder Fredrik Jacobsen Bruun iTollbodgaten 14 (Sandvik 1992:35). 14 (Se kap. 3.2.3). Sosialt kan håndverkerne som gruppeplasseres et sted mellom de fåtallige kjøpmennene som dominerte i byens styringsorganer, ogden store gruppen av høkere og andre småhandlere. Håndverkerne ble ofte anklaget avhandelsborgere for å drive ulovlig handel som attåtnæring, mens håndverkerne fremmetmotklager over at krambodene tilbød ulovlige håndverksprodukter. Slike saker endte ofte irettsapparatet (Bull 1927:206-208).11 Sandvik har undersøkt næringsskattemanntallene for 6 årstall innen perioden og utarbeidet tabeller som viserkvinneandelen blant borgerlige skattytere. Hun har påvist at omkring 10 % av de næringsdrivende var kvinner,de fleste av dem enker som drev den avdøde mannens forretning videre.12 Sprautens begrunnede anslag for husstandsstørrelser i byen gjelder 1600-tallet, men bør kunne anvendes ogsåfor 1700-tallet.13 Her gjengitt etter tabell hos Sandvik (1992:32).14 Bokbinder Bruuns enke Marthe hadde i 1743 en formue på over 4000 riksdaler, mens formuene til alle andrehåndverkerenker lå under 1000 rd.65