Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

København og andre danske byer i tidsrommet fra 1590 til 1650. Når det smale rommetligger nærmest porten, kalles det i danske hus helst ”forstue”. Engquist mener at typen er enetterkommer av middelaldergården der forhuset var en magasinbygning, mens stuehuset låinne på gårdsplassen. ”Formentlig i første halvdel af 1500-årene er stuehuset (den dagligebolig) rykket frem til forhuset, hvis magasinrum lidt efter lidt overtages til repræsentativeformål.” Med høyborgerlige murgårder som forbilde ble typen også tatt i bruk i mindrepretensiøse bindingsverksgårder. I de yngre eksemplene er den daglige boligens stuer å finnei forhuset. Men karakteristisk for typen er gjennomgående rom og kjøkkenet plassert i entilstøtende sidefløy. (Fig. 3.63).Det er ikke usannsynlig at det rekonstruerte murhuset på Akersgaten 11 tilhørte enbygningstype som var utbredt i danske byer, men som også var godt representert i Christiania.Der kjennes den i to utgaver, med stuen henholdsvis inne i vinkelen, som i ”Romedalsgården”før brannen, eller nærmest porten, som i bindingsverkshuset som ble reist på samme tomtetterpå. Spørsmålet er om det kan spores noen kronologisk lovmessighet i distribusjonen avde to variantene, og om én eller begge kan betraktes som innlån fra Danmark.Fig. 3.63”Vinkelbyggede gårde” fra tiden omkring 1600, etter Engqvist (1978:101). Til venstre en gård i Kattesundet iKøbenhavn, til høyre Stora Norregatan 36 i Landskrona. Denne utbredte danske bygningstypen kan ha vært etforbilde for Christiania-bebyggelsen.195