Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

strukturen ga seg slike uttrykk som at vinduer kunne plasseres i veggen ut fra estetiske ellerfunksjonelle motiver, og ikke at de som i Danmark rigorøst måtte innordne seg i fagene.Byens tømrere fortsatte å organisere veggen som om den skulle ha vært laftet.Med leksikon fra fremmed og statuspreget superstratum og grammatikk fra hjemligsubstratum kan det være berettiget å beskrive byens bindingsverk som en parallell til haitiskkreolspråk (s. 332) – un danois coulé dans le moule de la syntaxe norvégienne.5.3.2 Har andre maken?Hele foregående kapitel er bygget på tolkningen av bytømrernes produksjon som ”laftehus ibindingsverk”. Andre hensyn enn de som var iboende i selve teknikken dikterte hvor stolpeneskulle stå. Kreoliseringsteorien kan forklare hvorfor det ble slik, og annerledes enn i denbyggeskikken som ble holdt frem som forbilde av Christian IV. Danske tømrere var forindoktrinert i sitt system til å bryte med dets bundethet. De måtte stille opp stolper i jevnavstand etter hvor mange fag som fikk plass mellom hjørnene. Så fikk vinduene føye seg innder det ikke sto en stolpe i veien.Kreoliseringsforklaringen står seg godt hvis vi leter etter paralleller til Christianiasubundne bindingsverk der vi mest skulle vente å finne forbilder. Hele Nord-Europa fraFlandern i vest til Mecklenburg i øst har tradisjonelt bygget hus med bindingsverk i bundetsystem. Dette er områder som landet og byen hadde de tetteste kulturelle kontaktene med,både ved handelsforbindelser og innvandring. Tallrike håndverkere fra Danmark, Tysklandog Nederland arbeidet i Norge. Store deler av området befant seg også innenfor en og sammeriksenhet med sentrum i København. Vi kan nok ha fått ideen om bindingsverket somveggkonstruksjon derfra, men ikke bindingsverket som system. Det er egnet til å forundre atden strukturelle fellesnevneren for byggeskikkene i nærområdene på Kontinentet ikke fulgtemed da teknikken ble importert. Vårt ubundne bindingsverk må gis en tilleggsforklaring tilden rent memetiske, og kreolisering er så langt den beste.”Det frankiske bindingsverk”Undersøkelsen har vist at Tysklands bidrag til Christiania-byggeskikken må ha vært viktigereenn tidligere antatt. Påvirkningen derfra er tydelig i de mange tyske faggutrykk som fantes ogtil dels stadig finnes i bygningsfagene – fakkmur, stender, rigel, losholt, rem og sverte er noenav dem. Verktøybetegnelser er også i stor utstrekning innlån fra tysk, som bile og høvel.Takkonstruksjonene synes i stor grad å være påvirket av tyske forbilder. Sperrebind av tyskherkomst fikk tidlig gjennomslag i Christiania, mens danske tømrere vedble å praktisere entype takverk som var dypt rotfestet i landets egen bindingsverkstradisjon – og som det aldrilyktes å få eksportert til Norge. Det kan se ut til at det største innslaget av innvandrere blanthåndverkerne kom fra Tyskland, og at dette snarere økte enn avtok i tiden frem mot 1850.Men Tyskland er stort, og kulturelt sett langt fra homogent. Lenger syd i Tysklandfinnes byggeskikker som på vesentlige måter avviker fra de nordtyske. Syd for saksernesgamle ”stammeland” støter vi på bindingsverkshus som virker merkelig kjente og hjemlige.Igjen møter vi stolper i ujevn takt, bjelker som ikke korresponderer med stolpene, og uklarfaginndeling. Dette er det frankiske Tyskland, med bindingsverkstradisjoner som har et annetutgangspunkt og et annet utviklingsforløp enn i nord. 34 Kan impulser direkte derfra forklareChristiania-bindingsverket bedre enn kreoliseringsmodellen?34 Eldre tyske bygningsforskere forsøkte å knytte regionale forskjeller i byggemåter til de gamle germanske”stammene” som i sin tid skal ha befolket Tyskland. Denne romantiske kulturhistoriske retningen fikk sinetalsmenn i pionerer som Schäfer og Pessler omkring forrige århundreskifte, og deres elev Hermann Phleps holdt359