Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Caspary kjøpte senere også løkkene Sommerfryd ved Holmen (nå Aker Brygge) ogSorgenfryd på Hammersborg, hvor han drev serveringssteder. I hovedhuset nede i byenhadde han ventelig sitt utsalg enten på hjørnet eller i karnappet. Bakeriet nevnes i allebranntakstene som et ”Bagerværksted med Skorsteen og Bagerovn” i sidebygningen mot syd.Som det foran er begrunnet, må det ha vært Paul Caspary som mellom 1817 og 1827 gabygningen dens endelige ytre form, kanskje i forbindelse med giftermålet. Han hadde nemliggiftet seg med en kvinne fra hjemlandet, men de fikk ingen barn, og hun reiste i 1830 hjem tilSveits som enke. Arno Berg mener at det var nevøen og yrkesbroren Jacob Caspary somovertok driften av konditoriet etter Paul Caspary (Berg 1959:235). Jacob kjøpte nabohusetTollbodgaten 14 på auksjon i 1814 og ble boende der lenge, men ser ikke ut til å ha drevetforretning derfra. Enda en konditor fra samme familie opererte i nabolaget – Nicolay Casparyi Kirkegaten 20. Virksomheten i Kirkegaten 18 ble senere overtatt av nok en annen konditor– Peters. Det var han som eide gården da den ble så detaljert beskrevet i 1846.Det ligger utenfor avhandlingens ramme å følge gården videre gjennom 1800-talletfrem til rivningen i 1915. Vi registrerer at alle fotografier fra 1800- og 1900-tallet viser enbebyggelse som ikke gjennomgikk nevneverdige ytre endringer i gårdens senere år. Densendelige skjebne ble beseglet da Centralbanken for Norge kjøpte denne og nabogårdene medtanke på rivning. De eldste arkivalia som nå finnes i kommunens byggesaksarkiv errivemeldinger og approbasjoner fra 1915. Kirkegaten 18 ble anmeldt til rivning 11.5.1915, ogmeldingens knappe opplysninger forteller at ”Bygningen er ca. 150 Aar gammel av Mur ogFakmur, indeholder foruten Butikker og Værksteder en Leilighet paa 7 Værelser og Kjøkkenpå et Areal: 400 m 2 i 2 Etager”. Approbasjonen forelå 14. mai.TilbakeblikkUndersøkelsene har kartlagt hovedlinjene i en meget komplisert bygningshistorie, men ogsåreist spørsmål som det ikke helt har lyktes å komme til bunns i. Én konklusjon som angårmetoden, er at den ikke fører frem til sikre rekonstruksjoner av tapte bygninger når de er såstore og sammensatte som her, og når det overhodet ikke finnes tegningsmateriale i kildene.Noen hovedtrekk ved bebyggelsen er imidlertid sannsynliggjort. Det må regnes somnokså sikkert at det var et av byens eldste hus som ble revet i 1915; opprinnelig et enetasjesmurhus med fasade mot Tollbodgaten, men kanskje ikke så langt et det nådde helt ut tilhjørnet. Det har ventelig også vært annen bebyggelse på eiendommen, antagelig i tømmereller bindingsverk. Murhuset må ha vært reist før 1629, da det ble utstedt tomtebrev tileieren.Omkring 1720 antas det at daværende eier Antoni Møller bygget på en overetasje ibindingsverk, slik at antallet ovner økte fra 4 til 7. Han var kanskje samtidig ansvarlig fornybygging eller ombygging på hjørnet og langs Kirkegaten, i en tid da det var lett å fåtillatelse til å bygge ut på gategrunn. Gjennom resten av 1700-tallet var det ett eller flereutbygg på hjørnet, men kildene gir ikke full beskjed om utseendet. Først ved begynnelsen av1800-tallet er det mulig å rekonstruere situasjonen noenlunde tilfredsstillende, takket værerikere kildemateriale. Da ser det ut til å ha vært to adskilte utbygg, begge i form av karnappermed brede gavler.Mellom 1817 og 1827 ble så det ene utbygget mot Tollbodgaten fjernet, ogsukkerbaker Paul Caspary ga gården det utseendet den skulle beholde gjennom de sistehundre år. Den presenterte seg som en tilsynelatende lettfattelig bygningskropp i vinkel, medet alminnelig karnapp. Men bak den regelmessige fasaden skjulte det seg mange byggetrinn iulike teknikker, slik at bygningen må regnes med i en kategori av Christiania-gårder som ådømme etter denne undersøkelsen må ha vært mer innholdsrik enn man tidligere visste. Dener en ”konglomerat-bygning”.117