Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

ildhus innerst i hver gård, var oppholdsrom og spisestue for alle gårdens folk (Bjerknes1978a:50-54). I Danmark er det færre holdepunkter for en tilsvarende organisering medmagasin mot gaten og bolig innenfor i senmiddelalderlig bebyggelse (Langberg 1955:110-120). Også i tidlige nordtyske byer lå ett-roms ”Dielenhäuser” mot gaten, men utover imiddelalderen ble det vanlig å bygge et steinhus som kombinerte bolig og lagerfunksjonerbakenfor eller ved siden – ”Speicher-Wohnbauten” eller ”Kamenate” – mens det gamleforhuset gikk over til å tjene næringsformål. Mer herskapelige kjøpmannsgårder kunne følgearistokratisk skikk med ”Saalgeschosshäusern” hvor boligrommene lå på et øvre plan, overkontor- og lagerrom (Dirlmeier 1998:169ff,252f,414-440). I tidlig-moderne tyske byer vardet en innarbeidet skikk å legge bolig og representative rom i forhus mot gaten, men håndverkog handel kunne legge beslag på deler av ”Erdgeschoss”.Sidebygninger og uthusI hvert fall ved inngangen til 1600-tallet må den samme skikken ha vært etablert i Oslo, ogden skulle bli enerådende i Christiania. De fleste gårdene hadde umiddelbart inntil forhuseten sidefløy langs nabogrensen, oftest med smalere bygningskropp og alltid med pulttak, slikat takvannet havnet på egen gårdsplass, ikke hos naboen. Fra denne byen kjennes ikke deproblematiske sidefløyene med sadeltak eller ”heltag”, som ennå i 1600-årene var vanlige iDanmark. De ledet takvannet over til naboen eller ned i en ”tagdrypsslippe” i nabogrensen(Langberg 1955:179). Hvis tomten var bred nok og behovet stort nok, ble det også reistsidebygninger langs nabogrensen på motsatt side. Endelig ble det som regel også lagtbakbygninger på tvers langs bakre eiendomsgrense. På noen dype tomter kunne det byggesen tverrbygning tvers over gårdsplassen med gjennomgang til en indre gård eller en privathage på baksiden. Slik var Rådhusgaten 12 og nabogårdene på begge sider organisert, se fig.4.55. På fig. 3.1 (s. 91) vises bebyggelsesstrukturen med kringbygde gårder og mange hagerpå et kart fra omkring 1775. Noen hadde råd til å bruke en hel eiendom med verdifullbeliggenhet mot gaten som hage, men de fleste nøyde seg med indre arealer i kvartalene.Antallet og størrelsen av bakbygningene var en funksjon av næring og husstand. Somdet fremgår av utdraget fra ”Kop- og Quegschat”-manntallet, ble det holdt kyr i flertallet avgårdene, fra 1 til 3 etter husholdningens behov og tilgangen på fôr. Det betydde at gårdentrengte fjøs og fôrlofter. Hester fantes også i mange gårder, oftest bare én, men flere hosvognmenn og fornemme folk. Da trengtes stall og rom til fôr, hesteredskap og vogner. Hviseieren drev handel, trengtes ”Pakboder” til varene. Håndverkere trengte verksted og lager formaterialer og ferdigvarer. Husholdningen hadde behov for betydelig lagerplass til lintøy ogmat og enda mer til ”Brænde”. Hvis det ikke lå i forhuset, ble kjøkkenet lagt i en tilstøtendesidefløy. I tilknytning til dette, eller lenger bak i gården, måtte bryggerhuset til vask oggrovere matlagning få plass; noen steder inneholdt det også en plasskrevende bakerovn.Endelig trengtes rom til gårdsfolk som ikke fikk sengeplass i forhuset – tjenestefolk i huset, 174handelen eller håndverket. Alle trengte ”Locum”, som etterhvert ble utskilt som eget rom.Var det plass til overs etter at alle disse behovene var dekket, kunne det overskytende leies ut.Utvalgsgården Rådhusgaten 12 har alltid tilhørt velstående eiere. Der bodde i 1802 en33 år gammel embetsmann; assessor og politimester Balthazar Fleischer, med kone, fire døtre,tre tjenestepiker og en tjener. 175 Selv om husstanden ikke levde av handel eller håndverk, varandre husene på rad, men som selvstendige enheter – loftsboder, setstuer for eierne, soverom eller klever, oglengst inne kjellere, ølboder, skytningsstuer og ildhus. De to siste var felles for alle gårdens beboere (Hauglid1963:23-25).174 Gregor Paulsson minner om at det store antallet tjenestefolk i den førmoderne byen delvis kan forklares medat de var nødvendige for å ta seg av buskapen og løkken på bymarken (Paulsson 1950).175 Folketellingen 1801, www.hist.uib.no288