Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

festet seg som generell ovnsbetegnelse i Danmark, hvor fliskledde ovner antagelig hadde værtmer utbredt før jernovnene overtok (Lindberg 1996:136).Forløpere for egentlige kakkelovner var potteovner murt opp av leirpotter medåpningen ut mot rommet. Det kan ha vært en slik som i branntaksten for utvalgsgårdenKirkegaten 18 i 1787 kalles ”en Pottemager Ovn”, og som da må ha vært nyoppsatt. 214 Mendet var kanskje like gjerne en moderne ”svenskeovn”, en innretning som omtrent samtidigfantes i Øvre Slottsgate 7 og som senere av datteren i huset ble beskrevet som ”en saakaldetSvenskeovn” (Dunker 1871:176).”Vindovnen” av støpejern med egen fyråpning og avtrekk via røykrør ble omtrentenerådende varmekilde på 1700-tallet og i lang tid fremover. Ved alle eiendomsoverdragelserog takseringer noterte man omhyggelig antallet ovner, som ofte utgjorde en betydelig del avden samlede verdien for et hus. Kildene har gjerne standardformular som ” … med i staaendeen Jern Kackelofn …”, men det er sjelden tvil om at det handler om støpejernsovner, selv omde kalles kakkelovner. De første vindovnene var enkle kasser, men utover i 1700-årene bleetasjeovner populære, og takstfolk noterte som regel omhyggelig antallet av énetasjes,toetasjes og treetasjes ovner. Da høyreiste ovner ble moderne, fikk de som regel plass iovnsnisjer med stukkdekor. Mange slike ovnsnisjer er i behold, de fleste fra etter 1790.Tidlig må det ha blitt vanlig i Christiania å utstyre praktisk talt alle oppholdsrom med ovner.Ingen kilder kobler uttrykkelig ovner til de enkelte rom, men det totale antall ovner somoppgis i skjøter eller branntakster stemmer i de fleste tilfeller med det samlede antall”værelser”, altså med summen av stuer og kamre. Svalganger, forganger, trapperom,spiskamre og kledekamre var så godt som alltid uten ovner, og det samme gjaldt kjøkkener,hvor skorsteinen var tilstrekkelig som varmekilde. I dette skiller Christiania seg betydelig fraKøbenhavn, der langt flere værelser i alminnelighet var uten oppvarming. Tidlig i 1700-årenevar 10-15 % av stuene uten varmekilde, over 30 % av saler eller stuer ovenpå, og rundt 50 %av sengekamrene. Den store forskjellen mellom byene må forklares med ulikt klima og storprisforskjell på brensel, for ovnene kan neppe ha vært så mye dyrere i Danmark at det skullegi seg slike utslag. De kom jo fra de samme norske jernverkene.På veggene inneFørst fra slutten av 1700-årene gjør branntakstene rede for innredningen inne i husene. Deeldste takstene oppga bare byggemåte og antall etasjer, og fra 1777 også tallet på ovner. Meni 1778 – noen steder allerede i 1777 – kom det fyldigere opplysninger om rommenes antall ogbruk og om antallet av vinduer. Ved denne takseringen ble det også i mange tilfeller redegjortfor behandlingen av innvendige vegger.Det kan noen ganger være tvil om tolkningen, særlig når intet opplyses. Var dette enforglemmelse, eller sto alle rom med bare, ubehandlede vegger? En nøkkel til forståelse girutvalgsgården Rådhusgaten 12, som i 1787 hadde ”4re Værelser, hvoraf 2de Betrokne”. Idette tilfellet er huset bevart og undersøkt, slik at vi nokså sikkert vet at disse to ennå haddepussede murvegger. Når intet sies, må vi altså gå ut fra at veggene sto uten panel eller annenkledning, enten de var av mur, bindingsverk eller tømmer. Slik var det i bindingsverkshusenepå Akersgaten 11 og 13, mens nr. 15 hadde begge sine værelser ”betrukne”.Dessverre var det flere av utvalgsgårdene som ikke ble taksert i 1787 og 1797, slik atden slags opplysninger mangler. De ble heller ikke tatt med i takstene tidlig på 1800-tallet,men først ved den innholdsrike takseringen i 1846, som heldigvis omfatter alle eiendommer.Kildematerialet gir altså intet diakronisk bilde av innredningene gjennom perioden, bare etøyeblikksinntrykk omkring 1790. Men noen slutninger om utviklingen over tid bør kunne214 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakstprotokoller, pakke 14. 1787, fol. 38.313