Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

I forstedene ble bindingsverket en folkelig foreteelse, mens det i landdistriktene oftest opptreri kondisjonert miljø. Vitnemål om Christiania-bindingsverkets kolonisering av Aker har vi ide herregårdspregede utvidelsene av Frogner (fig 4.13) og Bogstad som brødrene Bernt ogPeder Anker gjennomførte tidlig i 1790-årene, og enda tidligere i Erich Mogensenshovedbygning på Linderud fra 1714.Noen større spredning fikk byggemåten bare i byens nærområder, om vi ser bort fraisolerte forekomster andre steder. Militære anlegg kan oppvise eksempler over hele landet,spredt gjennom akademisk skolerte ingeniøroffiserer og den erfaring og håndbokslitteratur debrakte med seg. På tidlige industrianlegg, jernverk og gruver har det vært en god del hus iutmurt bindingsverk, også her ved ingeniører eller utenlandske eksperter. Et av de første vardet før omtalte nybygget fra 1602 på saltverket ved Langesund, der nederlandske fagfolk ledetbåde tømmer- og murarbeid (Walle 1993:94-100;vedlegg 1). Tilkalt militær og sivilekspertise ved utbyggingen og befestningen av Flekkerøy og Kristiansand kan venteligforklare forekomstene av bindingsverk i byen. Derfra kan vi kanskje også spore impulsene tilden enestående Søgne kirke fra 1640, oppført med et ikke utfylt bindingsverk av eiketømmermed panel inn- og utvendig. Mer tradisjonell bruk av utmurt bindingsverk finnes i gavlene påOddernes (utvidelse 1631) og Tveit kirker. På 1800-tallet fikk utmurt bindingsverk en vissutbredelse i selve byen, men skjult bak vanlig panel (Leewy 1958:166f). FestningsbyenFredrikstad tiltrakk fagfolk fra de samme ekspertmiljøene, og det resulterte i at byens førstekirke fra 1581 ble reist som korskirke i utmurt bindingsverk. Som en utløper av festningensbyggemiljø må vi også betrakte den forsvunne bindingsverkskirken på Østby ved Ullerøyutenfor Fredrikstad, oppført i 1635 (Christie 1991:185). I festningsbyen Trondheim bruktelensherren Claus Daae bindingsverk ved byggingen av porttårnet på ”Kongsgården” ellerErkebispegården omkring 1620 (Lysaker 1990). På Munkholmen ble det brukt tilskilleveggene i Kommandantboligen fra 1693. Etter bybrannene i 1841 og 1842 opptrådtebindingsverk både med halvsteins utmuring, med forblendingsmur og med støpegods av kalk,sand og stein (Larsen 1988:189-196). Stort sett ble det utmurte bindingsverket kledd medpanel, men det kunne også stå eksponert som på uthuset til ”Arbeiderboligen” på Kalvskinnetfra 1850-årene.Bindingsverk opptrådte også i en del østlandske kirker i nærheten av Christiania,vesentlig i gavler (Skoger) eller i tilbygg som sakristier eller gravkapeller (Tanum). Disseforekomstene må være utløpere av byens fagmiljø. Det samme må gjelde for Drammen, hvorBragernes var underlagt Christianias jurisdiksjon. Ni borgere fikk i 1662 skattelettelse for husi brannsikker utførelse, men bare borgermester Hans Eggertsøns gård var helt ibindingsverk. 37De her nevnte eksemplene på bindingsverkshus utenfor Christiania kan for det mestehenføres til en mer teoretisk og akademisk fundert ingeniørtradisjon med tilknytning tiløvrigheten og særlig til militærvesenet. Det er dette fagmiljøets erfaringer som oppsummeresi den første norske lærebok om husbygging fra 1848, Theodor Brochs ”Lærebog iBygningskunsten”. Dens nøkterne beskrivelse av bindingsverket svarer antagelig til det somble ansett som faglig ideelt i sin tid, dels basert på tradisjon, dels på tilsig av tysk teori.Påfallende nok omtaler teksten bare bindingsverket som et rent tømmerskjelett, men tier i densammenheng om hvordan man etterpå går frem for å lukke veggen, enten det gjøres vedutmuring eller med kledning. Illustrasjonene som det refereres til i teksten viser heller ikkeutmuring, men antyder til dels en utvendig kledning. I forbindelse med murverkskapitletillustreres derimot utmuring med halv og hel stein. Antagelig har bindingsverk bakforblending eller utvendig kledning vært mer utbredt enn hittil antatt (Larsen 1988:191f).Nyere undersøkelser bringer stadig for dagen tidligere ukjente forekomster, og flere vilventelig bli rapportert i fremtiden. De opptrer hovedsakelig i bymiljø, og gjerne i nærheten av37 Oslo Byarkiv. ”Mandtal och specification paa angifne Rentepenge … udi Christiania och Bragnis … 1662.218