Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

markante skråbånd, og lange horisontale ”Riegel” rammet inn vinduene. Først mot slutten av1700-tallet gikk man her over til et enkelt ”Rasterfachwerk” 36 med regelmessig stolpestillingog færre skråbånd (Bedal 1980:215) (Imhof 1993:113). Materialene ble slankere ogudifferensierte. Imhof beskriver tendensen som et resultat av innflytelse fra klassisisme ograsjonalisme, med tilhørende fordring til materialbesparelse og formålstjenlighet. Den bleogså i høy grad fremmet av tidens lærebøker i byggekunst, som førte til at bindingsverk overstore deler av Mellom-Europa ble mer uniformert. Særlig skal lærebøkene av BerlinbyggmesterenDavid Gilly (1748-1808) ha hatt stor betydning. 37 ”Rasterfachwerk” kunne forden saks skyld også være en passende betegnelse for 1700-årenes bindingsverk i Christiania,men i denne del av Tyskland opptrådte den forenklede utførelsen så sent at impulsen neppekan ha kommet derfra.”Frankisk bindingsverk” slik det var å finne i byer og landsbyer langs Rhinen og Mainog i Hessen i tiden 1650-1750, minner om vårt. Likheten er størst i de yngre husene som varfrigjort fra mangfoldet av dekorativ skråavstivning. Det er grunn til å tro at det var dettenøkterne og tilpasningsdyktige bindingsverket som i løpet av 1700-årene ble revet løs fra denlokale tradisjonen og gjort til forbilde for lærebøkenes mønstertegninger. Uten bindinger ogtvang, og tjenlig til alle formål, var det i besittelse av en rasjonalitet som kunne overvinneandre landsdelers tradisjoner og raskt erobre hele Tyskland og det øvrige Mellom-Europa imodernitetens og fornuftens navn. Ble ”frankisk bindingsverk” også eksportert direkte tilChristiania allerede omkring 1700, før det ble tysk ”læreboknormal”?Fra Midt-Tyskland til Christiania?Den forenklede beskrivelsen av frankisk bindingsverk kunne også gjelde forholdene iChristiania. Overalt i distriktet kan man støte på hus som nok i enkelte detaljer røper”annerledeshet”, men som likevel har så mange fellestrekk med våre at man ikke uten viderekan utelukke at de på en eller annen måte har virket som forbilder. De tyske håndverkerne iChristiania kom ikke nødvendigvis bare fra Nord-Tyskland. Hvis noen kom fra Midt-Tyskland har de med sikkerhet båret denslags memer med seg som mental bagasje.Det har ikke vært mulig innenfor tidsrammen for denne undersøkelsen å forfølge detyske tømrerne tilbake til hjemlandet for å fastslå nøyaktig hvor de kom fra. Oppgaven er velnærmest uløselig på grunn av kildemangel – leting etter nål i høystakk er antagelig etdekkende bilde. I dette spørsmålet er vi prisgitt hva det norske kildematerialet måtte ha å siom tømrernes herkomst. Borgerboken (Finne-Grønn 1921) med fortegnelse over alle borgerei 1700-årene har dessverre bare unntaksvis slike opplysninger. Én enkelt tømrermester harArno Berg klart å identifisere i så måte (Berg 1946:104). Det var Johan Reinhard Schimpf,som kom til byen i 1762 og tok borgerskap i 1773. Berg oppgir at han skal ha kommet fraHessen-Kassel 38 . I så fall var han fra en by hvor ”frankisk” bindingsverk rådet.Flere innvandrere fra samme ”Kulturgebiet” kan ikke utelukkes. Det disse kan ha tattmed i tillegg til sine mentale memer, var håndbøker fra den rike tyske litteraturen på området.De fleste ble imidlertid trykt i siste del av 1700-tallet, altså etter den perioden da Christianiabindingsverketlater til å ha funnet sitt uttrykk. Litteraturen må derfor antas å ha værtbefestende snarere enn grunnleggende for utformingen av bindingsverket her.36 Også kalt ”Gitterfachwerk” eller ”Reissbrettfachwerk” – betegnelser som antyder at strukturen virkelig varplanlagt på byggmesterens rissebrett før den ble omsatt til bindingsverk. Her aner man et tidsskifte som innebarat ”ånden avløste hånden” som formende faktor, eller at rasjonalitet erstattet tradisjon.37 I denne sammenheng skal det også minnes om at tysk faglitteratur må ha funnet veien også til Christiania i1700-årene, i eller utenfor vadsekkene til tyske håndverkere som arbeidet her.38 Kilden til denne opplysningen er ikke angitt, men sannsynligvis er det en offentlig attest han skal ha fått avmagistraten i 1790, ifølge Berg.362