Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

4.2.6 TakSteile tak på hus i mur og bindingsverkFra Christian IVs ”byggebestemmelser” i brev til Stattholder Jens Juel minnes vi påbudet omå bygge ”med høie Tag, saa at Ilden, om nogen Ulykke, det Gud naadeligen afverge, ikke saaletteligen kunde blive liggendes”. Påbudet må ses på bakgrunn av den alminnelige norskebyggeskikken, der takvinkelen var knyttet til taktekking med never og torv. Trolig fantes denslake torvtaksvinkelen på mange Oslo-hus som før 1624 var tekket med tegl, enten de varplanlagt slik eller fikk tegltaket i ettertid. I hvert fall fantes slake tak tekket med bord iutkanten av Gamlebyen da Coning avbildet dem i 1699. (Fig. 4.42). Men bratte tak kunneogså påtreffes, påvirket fra utlandet, eller fra hjemlige kirker og fornemme profanbygninger,som hadde hatt slike tak allerede i middelalderen. 111 På Conings maleri ses i tillegg dettegltekkede taket på Oslo Hospital, med betydelig brattere tak enn trehusene. Oslo bispegårdfra 1623 på det gamle Olavsklosterets ruiner overlevde også brannen i 1624 og vises medbratt tegltak på en senere akvarell.Fig. 4.42Til venstre slake bordtak på hus i utkanten av Gamlebyen, utsnitt fra maleri av Coning, 1699. OB.Til høyre Oslo Bispegård etter istandsettelse i 1623, akvarell i OB.Alle kjente Christiania-hus fra før 1650 hadde steile tak som må ha gledet kongen. Vinkelenkunne være opptil 60°, som i Dronningens gate 15, eller ubetydelig slakere, 112 vinkler somogså var vanlige på danske og tyske kjøpstadshus. Med tiden ble det vanligere å reduserevinkelen. Bygninger fra tiårene omkring og etter 1700 hadde tak med hellingsvinkler mellom45° og 50°, slik som murhusene på Kongens gate 15 og Rådhusgaten 12 og bindingsverkshusenepå Tollbodgaten 14 og Dronningens gate 10. I denne perioden ser det ikke ut til at detvar forskjell mellom bindingsverkshus og murhus med hensyn til takvinkler. Om hus ibindingsverk tilbake på 1600-tallet hadde like bratte tak som datidens murhus er uvisst, sidenalle er tapt. Sidebygningen til Rådhusgaten 19 er den eneste som er noenlunde godtdokumentert, og også den hadde en vinkel nær 60°, den samme som på murhuset den ble111 Arne Berg peker på at de bratte kirketakene både før og etter reformasjonen har sammenheng med tekking,med behovet for konstruktiv høyde på takstoler over store spenn, og med kravet til monumentalitet (Berg1989:72). Spørsmålet er om man ikke også for denne kategorien skal ta med utenlandsk innflytelse som enviktig faktor.112 For eksempel 58° i Rådhusgaten 19 (Rønningen 1993) og 55° i Kirkegaten 15 (oppmåling, AA). Kongensgate 5, oppført i én etasje, hadde også en vinkel på 58° (oppmåling, AA).263