Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Norsk tegl får på grunn av det naturlige jerninnholdet i hjemlig leire alltid en rød farge.Fargen på den importerte teglen var også ofte rød, men nesten like vanlig var gul tegl fradistrikter der leiren har stort innhold av kalk. Begge farger forekommer både på nederlandskog nordtysk stein. En særlig variant har gult gods med ”marmorering” i rødt. På disse erlangsiden overveiende gul, mens koppsiden fremtrer som rød. Forskjellen har sannsynligvissammenheng med leirens kjemiske sammensetning og måten steinen blir stablet i ovnen underFig. 4.7Utsnitt av murverket i Oslo Domkirke, oppført i 1690-årene med utstrakt gjenbruk av tegl fra den revne HelligTrefoldigheds kirke. Dette er ”flensborgersten” med overveiende gule løpere og røde kopper, en fargevariasjonsom er ”medfødt” for slik stein. Når det som her mures i kryssforband, oppstår stripevirkningen automatisk.brenning. Slik stein i ”flensborgformat” ble bl.a. brukt på Rådhusgaten 19 tidlig på 1600-tallet og i Vår Frelsers kirke i 1690-årene. Når stein med vekslende fargespill mures ikryssforband, altså med avvekslende kopp- og løperskift, får overflaten en naturlig stripeeffekt(Roede 1989:55). Denne virkningen oppstår altså ”av seg selv” med utgangspunkt i énog samme type tegl, og ikke nødvendigvis ved at murerne har brukt vekselvis rød og gul teglunder muringen, slik det ofte har vært fremholdt. 27 Stripet murverk lærte man å sette stor prispå, og effekten ble etterhvert forsterket ved hjelp av gul og rød kalkfarge. Tradisjonen medstripemaling har temmelig sikkert sitt opphav i den naturlige virkningen av stein medfargespill murt i kryssforband. En nærmere omtale av denne populære skikken er å finne ikapitel 4.2.4. Det er også mulig at man i samme øyemed faktisk begynte å bruke vekselvisrød og gul stein, men noe slikt er ikke sikkert påvist i Christiania. 28 Et tilløp til27 F. eks. av Nils Petter Thuesen i ”Kongens nye by”, Oslo 1998, s. 55.28 Bevisst veksling mellom gul og rød stein menes å ha vært brukt i København på ”Efterslægtens Gård” påAmagertorv, oppført etter 1635. Dette opplyses av Bente Lange i Københavns Farver, 1996, s. 16, medhenvisning til Lorentzen, 1909, II, s. 47. Vekslingen mellom gule og røde tegl ser også ut til å være bevisst brukti København på det ennå eksisterende Strandgade 52-54 på Christianshavn, fig. 4.8.I et notat om Kongens gate 13 anfører Arno Berg (1930) at ”Veggene var muret med små hollandske tegl …avvekslende gule og røde … Det var ikke den almindelige frisiske stenen som man hentet fra Hinderlopen, menekte hollandsk som også er blitt brukt i Calmeyergården og til forblendingen av Hel. Trefoldighetskirken.” Menså sier han videre: ”Fasadene har været nesten helt røde. Murt med rød sten med noget forsenkede fuger, dethele er så rødmalt”. Ut fra dette må det antas at steinen var av en og samme type, men antagelig med fargespillsom varierte fra rødt til gult. Denne tolkningen bekreftes av at Halvor Vreim i et samtidig notat om samme gård(udatert og usignert, NF arkiv) ikke sier noe om vekslende farger i selve muren, men derimot bemerker at bueneover vinduene har røde kopper og gule løpere (standere). Han sier derimot eksplisitt i et samtidig notat (NFarkiv) at nabohuset Kongens gate 15 hadde ”vekslende gule og røde skifter, murt som kryssforbandt med guleløpere og røde binderskift, kopskift”. I dette tilfellet er det grunn til å mistenke Vreim for en feiltolkning, idetsteinen godt kan være ensartet, men med fargespill som har gitt en medfødt forskjell på løpere og kopper.208