Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

hjemme hos Schibsted, mens trykningen foregikk annetsteds. Ved tellingen ti år senere, i1875, bodde boktrykkeren og frue stadig i Dronningens gate 10 sammen med en tjenestepikeog sønnen Theodor Amandus, som nå ble titulert redaktør. I 1876 solgte Schibsted gården tilgrosserer J.S.Øwre, som bodde tvers over gaten i Dronningens gate 11 og drev sin forretningderfra, men kan ha brukt Nr.10 som tilleggsarealer og boliger for ansatte.Fig. 3.42Tegninger av Øivind Sørensen til avisartikkel fra 1910 om Dronningens gate 10. Oslo Bymuseums klipparkiv.Situasjonen er den samme som på byggemeldingen fra 1905; søndre sidefløy er ennå ikke revet. Mot bakgårdener tegnet en døråpning som ikke finnes på plantegningene eller på senere foto.Ved forrige århundreskifte var Dronningens gate 10 fullstendig kontorisert, muligens medunntak for noen rom i sidefløyens annen etasje. Fra 1905 finnes tegninger i forbindelse meden byggemelding (fig. 3.43), og de viser at hovedhuset stadig hadde samme plan som hundreår tidligere, bortsett fra at skilleveggen i hovedhusets overetasje var flyttet, og at sidefløyenmå ha vært utvidet i bredden, eller kanskje mer eller mindre fornyet.Den siste byggemeldingen fra 1927 gjaldt flytting av en dør fra nordre kant til midtenav fasaden, og større åpning i veggen mellom hovedhuset og sidefløyen. Forut for dettetidspunktet var sidefløyen mot syd blitt revet, og trappen til svalgangen var formodentlig vedsamme anledning omgjort til rettløpstrapp (fig. 3.45).Konstruktive problemerTegningen til byggemeldingen i 1927 (fig. 3.44) er spesielt verdifull som kilde ved å vise etsnitt av hovedbygningen. Snittet viser både utkragningen i etasjeskillet og ulike romhøyder ide to etasjene – et forhold som ble registrert også i 1812 i forbindelse med ildstedsskatten, kfr.tabellen ovenfor. Man ser også hvordan mønet ligger midt over den egentligebygningskroppen, mens takflaten er forlenget i samme plan ut over svalgangen, slik attakformen blir asymmetrisk. Løsningen er prinsipielt den samme som bruktes på samtidigetømmerhus, man da med slakere takvinkel, f. eks. på Fred. Olsens gate 13. Mønet midt overselve bygningen ble også brukt på de eldste murhusene fra 1600-tallet. Da fikk svalgangenimidlertid et separat tak, ofte med slakere vinkel, slik som Tollbodgaten 14 må ha hattopprinnelig. Utover på 1700-tallet ble det mer vanlig på nybygg i mur og bindingsverk ålegge taket symmetrisk i forhold til den samlede bredden av bygningskroppen med svalgang.Ved ombygging valgte man derimot som regel å behold den eldre takkonstruksjonene, menanbrakte et sett slakere oversperrer fra mønet til ytterveggen i svalgangen.161