Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

med rullebod og lokum. Situasjonen som ble beskrevet i 1827 stemmer helt medoppmålingen som Christian H. Grosch gjorde i 1830. (Fig 3.56).Fig. 3.56Akersgaten 11, tomteoppmåling av Christian H. Grosch, 1830. Akersgaten (Nordre gate) til venstre, NedreVollgate til høyre. På hovedtomten mot Akersgaten ligger forhuset og en sidefløy med to bygninger i sammelinje. På sydsiden (opp på kartet) ligger et forholdsvis nyoppført uthus. Tomten mot Nedre Vollgate ble bruktsom hage, men ga også plass til en 40 alen lang kjeglebane. Denne tomten ble senere utskilt som egen eiendom.I branntakstprotokollen fra 1846 finnes mer detaljerte beskrivelser og vitnemål om størrebygningsmessige endringer. 229 Gården hadde i mellomtiden fått en ny eier, enkefrue GustavaHolmboe. Ved samme eierskifte var den bakre tomten mot Nedre Vollgate, med hage ogkjeglebane, blitt frasolgt separat. Nå omfattet eiendommen bare hoveddelen mot Akersgaten.Hovedbygningen mot gaten var utvidet i bredden. Den skal få særskilt omtale i neste avsnitt,her skal vi bare ta for oss situasjonsplanen. Sidefløyen på nordsiden av tomten ble nåbeskrevet som én sammenhengende bygning frem til tomtegrensen midt i kvartalet, 31½ x 6alen. 230 Likevel var det nok de samme bygningene som før, bare ombygget slik at de fremstomer som en helhet. Langs tomtegrensen mot Nedre Vollgate 8 b var det kommet en nybakbygning av bordkledd bindingsverk, som i 6 alens bredde opptok hele avstanden på 9¼alen mellom de to eldre sidebygningene. Denne bygningen inneholdt vedboder med loft over.Sidebygningen mot syd var blitt betydelig forlenget og målte nå 24 alen fra bakre grense tilenden 4 alen fra hovedbygningen. Det var et meget innholdsrikt uthus med vedbod, fjøs,privet, hestestall og matbod. 231 Enkefru Holmboe ser ut til å ha fortsatt forgjengerens drift avgården nærmest som et pensjonat. Hun var stadig eier ved folketellingen i 1865; da var hun57 år gammel og hadde en 34 år gammel ugift datter. I tillegg til hennes egen husholdningbodde et bud med kone og fire sønner i gården, og dessuten fem losjerende. 232ForhusetSom foran nevnt kan huset helst dateres til Jokum Schweders eiertid tidlig på 1700-tallet. Detmå i utgangspunktet ha vært et lite enetasjes hus med to gjennomgående rom i enkelt bredde,og ellers bare et portrom. Bredden var antagelig som angitt i den tidligste branntaksten 10½alen eller ca. 6,6 m. Planen må dermed ha vært til forveksling lik den som fantes i mange husi nabolaget, blant andre i Akersgaten 15 og 7.I 1807 hadde gården en ”Frontispice til Gaden”, men den kan ha vært betydelig eldre,kanskje oppført av parykkmaker Schram eller postmester Raabech. Derimot var den derneppe helt fra begynnelsen, ettersom den hverken strukturelt eller arkitektonisk229 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 20, fol. 45 b.230 Den oppgitte lengden er for stor til å stemme helt med virkeligheten. Tomtens totale dybde var ikke mer ennca. 41 alen, så det ville ikke bli plass både til et forhus med bredde 13¼ alen og en sidebygning med lengde31¼ alen. Ett av husene har fått feil mål!231 Så sent som i 1846 er det ellers uvanlig å høre om både fjøs og stall i en sentral bygård. Hvis fjøset stadig vari bruk, må det ha rommet en eller flere av de siste kuene i byen.232 En av dem var den senere forfatteren Kristian Elster, student, 25 år gammel.188