Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

å ha vært tjærebredd. Et iøynefallende trekk var den lave loftsetasjen som kraget enstokkbredde utenfor vegglivet i hovedetasjen. I kapitel 4.1.1 er det begrunnet hvorfor denutkragede overetasjen må oppfattes som en etterligning av det tilsvarende fenomenet ikontinentale bindingsverkshus, og kanskje også som indikasjon på at slike hus har vært åfinne i Christiania på 1600-tallet.Fig. 3.4 Spranget i vegglivet fotografert under nedrivningen i 1957. Bildet viser et av de fremskytendebjelkehodene og tømmerveggen i hovedetasjen med den senere forblendingen i ½ steins mur. Tømmeret iloftsetasjen har ”bandstaking” av kløvede hasselkvister som armering for rappingen. Foto NF.Fasaden mot gaten ble i ettertid forblendet med halvsteins teglmur som helt skjulte husetstømmervegger, og som også visket ut spranget i vegglivet, slik at veggen fremsto som ettplan. Mot gårdsplassen har ytterveggen stående vekselpanel – antagelig fra begynnelsen av1800-tallet. Laftekassene bidrar til å tydeliggjøre at det virkelig er et laftehus vi står overfor,til tross for den forkledde gatefasaden.Huset har åstak med den relativt slake takvinkelen som ser ut til å ha vært vanlig pålaftehusene i byen. Med en hellingsvinkel på litt over 30° er taket slakere enn vanlig for hus imur eller bindingsverk. Vinkelen ville gjøre det mulig å tekke med never og torv, uten at vidermed kan fastslå at taket faktisk har vært tekket slik. Det er rimeligere å anta at forskjellenskyldes at laftehusene ble tømret opp av bygdefolk som fulgte vanlig østlandsk byggeskikk,mens bytømrerne med eneretten til bindingsverk rettet seg etter de normer for takfall somgjaldt på de stedene der forbildene til bindingsverkshusene ble hentet.GårdsbebyggelsenDen eldste beskrivelsen er en branntakst fra 1766. 6 Gård nr. 102 beskrives slik: ”PederHansen Aarøes Enkes Gaard er beliggende i Øvre Strandgaden – Forbygningen af Laft Værk1½ Etage 520 Rd. – Een Vedhammer af Laft 2 Etager 120 Rd.” Situasjonen er den sammesom vi gjenfinner på et bykart fra ca. 1775 (fig. 3.1), det eldste med bebyggelsen inntegnet. Itillegg til hovedhuset hadde gården altså bare én uthusfløy vestover langs sydgrensen. Detlaftede uthuset i to etasjer skulle nokså snart bli erstattet av et nytt i bindingsverk. På6 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakstpakke nr. 13, 1767-178795