Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

husrekken er nr. 5, med en økning fra 5 til 53 beboere. Selv om noen slike eksempler kan gitilfeldige utslag, og det også finnes gårder der folketallet sto stille eller gikk tilbake, ertendensen klar – og den bekreftes av den offentlige befolkningsstatistikken for innbyggertalleti byen.Utvalgsgården Akersgaten 15 var ved folketellingen i 1865 omdannet til en renleiegård, hvor de 40 beboerne fordelte seg på 9 husstander. Eieren var furér ved artillerietJohan Engelstad, som selv bodde der med kone, tre barn og tjenestepike. Hovedpersonene forde andre husstandene var vesentlig arbeidsfolk eller enker som tok inn losjerende. Etterårhundreskiftet rykket kontorbedrifter inn i forhuset, først på gateplan, senere også i annenetasje og innover i sidefløyen. Men bakbygningen huset et stort antall leieboere helt inn i1930-årene. 212Det lille byhusetUndersøkelsen av Akersgaten 15 har vist at kjernen i det forhuset som sto til 1970-årene troligvar det første på tomten etter den store bybrannen i 1686. Det hørte med blant byens allerminste våningshus med sin ene etasje og sin grunnflate på under 80 kvadratmeter, portrommetmedregnet. Tomten ser ut til å ha svart til den ”omtrentlige modul” som ble brukt i 1624 vedutstykkingen til leievåninger ”oppe i byen”, med bredder omkring 20 alen og dobbelt dybdeinnover i kvartalet.Som et enetasjes hus i utmurt bindingsverk på en minimums normaltomt er det grunntil å anta at vi her står overfor normaltypen for ”det lille byhuset”. Halvparten av byensvåningshus var i bindingsverk, og av disse over halvparten i bare én etasje. 213 Om dette ikkekan føres helt tilbake til byens første tid, fulgte det formodentlig en tradisjon som var godtetablert. Dessverre har vi ingen data om hvordan bindingsverket i dette huset var konstruert;det kan bare antas at også det må ha fulgt normen for tid og sted. I så måte kan utvalgsgårdenTollbodgaten 14 kanskje brukes som utgangspunkt for en rekonstruksjon på papiret. Husetder var fra samme tid og opprinnelig av samme størrelse.Romhøyden i Akersgaten 15 ble i 1812 målt til 4½ alen eller ca. 2, 8 m. Det var ½alen høyere enn i Tollbodgaten 14, men en hel alen høyere enn i tømmerhuset på nabogårdenAkersgaten 17. Det andre tømmerhuset blant utvalgsgårdene, Fred. Olsens gate 13,varimidlertid høyere, så det kan ikke av disse tilfellene trekkes konklusjoner om samsvar mellombyggemåte og romhøyder. Likevel er det grunn til å tro at murhus og bindingsverkshusnormalt ble bygget noe høyere enn tømmerhus av samme størrelse. Det kan delvis være eniboende konsekvens av byggeteknikkene, idet grensekostnadene for økende høyde blir størrefor lafteverk (og for murverk) enn for bindingsverk. Forskjellen ligger i arbeidskostnadene.Hvis høyden økes med 10 % (ett omfar), øker også arbeidsmengden med 10 %. Forbindingsverket gir 10 % større høyde bare ubetydelig større arbeidsmengde, og hovedfaktoreni kostnadsøkningen utgjøres av det langt mer beskjedne merforbruket av materialer.Planen lar seg med stor sikkerhet rekonstruere, siden den i hovedtrekkene bestouforandret til huset ble revet. (Fig. 3.54). Akersgaten 15 var også en idealtypisk representantfor den planløsningen som var mest utbredt for små hus Christiania og i andre byer påØstlandet: toromsplanen med gjennomgående rom.212 Bryggearbeider Jacob Jacobsen var et stabilt innslag, leieboer både i 1909 og 1930. Bryggearbeider Granerudog enkefrue Thorsholt var også langtidsbeboere etter at forhuset var blitt skrivemaskinforretning.213 Dette er et grovt anslag basert på gjennomgåelse av de 125 bygårdene som er registrert ibranntakstprotokollene for 1807 og 1817. Hus i to etasjer utgjorde da noe over halvparten av totalen, men det ertatt hensyn til at et stort antall av disse opprinnelig må ha stått i bare én etasje.184