Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byggemåter i bakgårdenEn systematisk gjennomgåelse av uthusene er bare gjort for utvalgsgårdene og noentilgrensende eiendommer. Tendensene som viser seg i utvalget ser imidlertid ut til å værerepresentative for helheten i bebyggelsen, etter inntrykket som en summarisk gjennomlesningav samtlige branntakster fra 1766 til 1827 gir. Mens mer enn halvparten av forhusene i 1807var av bindingsverk, var byggemåten enda mer dominerende i bakgårdene. Tømmeropptrådte sporadisk og murverk sjelden. Det var ingen tydelig sammenheng i byggemåtermellom forhus og uthus; også forhus i laft hadde en overvekt av bakbygninger i bindingsverk.Hvordan kan det forklares, når murtvangen i sin tid bare ble pålagt forhusene, mensgårdeierne hadde fritt valg i bakgården? Kostnadsvurderinger ga dem bare to rasjonellealternativer: laft eller bindingsverk, og kanskje helst det første. Vi må derfor regne med at detvar et større innslag av laftehus i bakgårdene hundre år tidligere, siden lafting var tillatt helt til1708. Men uthus i sin alminnelighet, og laftehus i særdeleshet, forfalt raskere enn forhus ogfikk kortere ”omløpstid”. At det var større dynamikk bak fasadene, antyder branntakstene,som ofte omtaler uthus som ”gamle” eller ”brøstfeldige”, og som ved neste takst forteller omerstatningsbygninger ”opført af nye”. 178 Ovenfor er det nevnt at eieren av Rådhusgaten 12 reven laftet bakbygning i 1802. Neste eier rev også det siste laftehuset på eiendommen, dengamle sidefløyen fra 1600-tallet, og satte opp en ny i bindingsverk. 179 Åpenbart ble mangelaftede uthus fra 1600-tallet skiftet ut med bindingsverk i løpet av 1700- og 1800-årene. Detsiste var kanskje sidefløyen til Rådhusgaten 14, som først ble revet i 1970-årene, og som haretterlatt en liten rest av bakveggen inne i Norges Banks bygningskompleks. (Se fig. 4.64).4.3.2 ForhusPå langs og på tvers”Normalhuset” for småkårsfolk ser ut til å ha vært en forholdsvis smal bygningskropp med togjennomgående rom, hvorav det største var familiens daglige oppholdsrom, stuen. I tillegg tilde to rommene måtte det være adkomst fra gaten til gårdsplassen, enten via en åpen passasjeved siden av huset, eller gjennom et overbygget portrom i selve bygningskroppen. Dennemåten å disponere tomten, og plantypen med to rom og port, finnes i flere av utvalgsgårdene:Dronningens gate 10 og Akersgaten 11 og 15. Det kan argumenteres for at Fred. Olsens gate13 og Rådhusgaten 12 er varianter samme type. Toromsplanen, som typen blir kalt her,adskiller seg ikke i prinsippet fra den alminnelige planen i litt større hus, med tre rom på rad.På Geelkercks perspektiv fra 1624 (fig. 2.7) ligger de fleste bygninger med langsidenmot gaten. Men det viser også hus som vender gavlen ut. Hvor sannsynlig er tegningen?Kan det tenkes at Geelkerck har drysset husene tilfeldig ut på tegningen, med slik orienteringsom han var vant til fra hjemtraktene? Vi kjenner få virkelige gavlhus i Christiania, om vi ser178 På Akersgaten 11 sto i 1766 ”Een gl. Lafft-bag-bygning 2 Etagier til Væst”, men i 1777 noteres at den varrevet. I 1797 ble sidebygget av laft og bindingsverk omtalt som ”gammelt og forfaldent”, mens et annet uthus ibindingsverk var ”nu som ganske forfalden i Grund nedrevet”. I 1807 var den gamle og forfalne sidebygningenavløst av en ny i bindingsverk. På nabogården nr. 9 sto i 1777 ”En gammel Bag bygning”, men i 1787 noteres:”Den gamle Bag-Bygning er borte, men deraf er nu opført en Siide-Bygning, halv Laft og halv Bindingsværk”.Neste gård, nr. 7, hadde i 1766 ”Forbygning af laft 2 Etager … Een bagbygning af Laft og bindingsverk 1Etage”. Takster mangler deretter, men i 1802 heter det om denne gården kun ”Demoleret”. På Akersgaten 3 stoi 1766 ”Een Bag-Bygning af Laft 2 etager”. I 1802 var værelsene ubeboelige, og i 1827 var det oppført en nybakbygning av bindingsverk. (RA, Kommersekollegiet, branntakster 1766-97, og SAiO, branntakster 1807-27).Også på Rådhusgaten 12 ble gamle laftede bakbygninger erstattet med nye i bindingsverk i 1802 og 1810.179 RA. Rentekammeret, Byavgifter, Bygningsavgift 1810.290