Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Om vi skal oppsummere bygningens historie gjennom 1700-tallet, må den betegnes somuklar. De beskjedne sporene etter innredning tyder på en meget enkel standard. Kanskje kanvi se de temmelig fattigslige interiørene i sammenheng med beboernes status gjennom storedeler av århundret. Peder Hansen Aarøe døde nokså snart etter at han overtok gården i 1738,og enken ble boende der i mange år. Av skattemanntallene går det uttrykkelig frem at hun varfattig. Etter henne bodde den ugifte datteren lenge i huset, i en livssituasjon som sjeldenforbindes med ekstravagant livsførsel og byggelyst. Det bildet som tegner seg av huset motslutten av 1700-tallet, ser ut som en nokså forsømt og gammelmodig bolig.Fornyelse omkring 1800Etter en formodet stillstand i slutten av 1700-årene må gården under nye eiere ha gjennomgåtten meget omfattende modernisering ved århundreskiftet. Den føyer seg i så måte til en langrekke gårder som ble gjenstand for store ombyggingsarbeider på denne tiden.Høykonjunkturen som fulgte av Danmark-Norges nøytralitet under krigsårene ute i Europa,sammen med et merkbart sprang i kravene til komfort og innredningsstandard, ser ut til å haresultert i en byggevirksomhet uten sidestykke i byens tidligere historie. Den gode økonomiog generelle byggelyst satte også sine spor i Fred. Olsens gate 13.Oppmålingen for ildstedsskatten i 1812 forteller at ombyggingen da må ha vært ferdig.”1. Værelse fra S. Kant” hadde en høyde på 5 alen, mens alle de øvrige rom bare var 4 alenhøye. Situasjonen, som på den tid må ha vært etablert forholdsvis nylig, er stadig den samme.Et hovedgrep i den store ombyggingen var altså å fjerne det gamle bjelkelaget over søndrestue og erstatte det med et nytt, ca. 60 cm høyere. De gamle bjelkene ble saget tvert av, noesom må ha svekket husets stabilitet vesentlig. Dermed var det ikke lenger noen motvekt til deutkragende bjelkeendene som bar loftsetasjens yttervegg og deler av taket. Dette ville ha endtmed kollaps om man ikke samtidig – eller tidligere – hadde forblendet veggen utvendig i 1.etasje, slik at forblendingsmuren overtok bæringen av loftsveggen. Merkelig nok ble det nyebjelkelaget lagt inn på langs av bygningen, slik at det ikke bidro til å holde huset sammen itverr-retningen.Fig. 3.8 Snitt gjennom storstuen (rom 3). Til venstre etter oppmåling av Henrik Bull, 1948. Snittet visersituasjonen etter ombyggingen omkring 1810, da bjelkelaget ble løftet, ytterveggen forblendet og hele husetmodernisert. Det gamle bjelkelaget lå omtrent på samme nivå som taklisten under den kraftige hulkilen. Bulloppdaget ikke utkragningen i frontveggen bak forblendingen. Til høyre samme snitt etter oppmåling av ArneBerg under demontering i 1957. På de avkledde tømmerveggene vises gamle åpninger, bl.a. en meget lav dør.Det nye bjelkelaget over storstuen ble lagt på langs av huset.100