Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

indingsverket i denne utposten ser ut til å mangle den systematikken som kan påvises ibyggemåtens hjemland. Spørsmålet som skal undersøkes, er om bindingsverk og andreimporterte byggemåter kan studeres i lys av en kreoliseringsteori. Fikk Christianiabindingsverketsin særlige karakter som resultat av en kreoliseringsprosess i møtet mellomeuropeisk bindingsverk som superstratum, og norske tradisjoner som substratum?Bindingsverk uten systematikkKunnskapene om Christiania-bindingverk er begrensede for 1600-tallets del. Vi vet at tallrikebindingsverkshus ble reist i byens første tid, men kjenner knapt utførelsen på noen av dem.Stort sett er vår faktiske viten begrenset til forekomster fra 1700-årene og senere. Også fradenne perioden er få hus bevart, men det sparsomme materialet kan suppleres medoppmålingstegninger og avbildninger. For studier av bindingsverkets struktur er vi henvist tildet lille fåtall eksisterende eller dokumenterte hus som tilfeldigheter har plukket ut fra denstore mengden som en gang fantes. Materialet må brukes med kritikk, ettersom det ut fra et såtilfeldig utvalg ikke er lett å avgjøre hvilke trekk som virkelig var representative forbebyggelsen i sin helhet. Temmelig sikkert mangler også mange viktige nøkkeltilfeller –bygninger som har kunnet oppvise innovasjoner som i sin tur ble mønsterdannende forbilder.Med disse reservasjoner i tankene kan det konstateres at bindingsverket i Christianiaaldri utkrystalliserte seg som et tredimensjonalt byggesystem i likhet med dem som kjennesfra miljøer hvor byggemåten hadde lange tradisjoner. Vi aner at byggverk med regelmessigfaginndeling og bindinger på tvers har eksistert, utløpere av dansk eller nordtysk byggeskikk.Fig. 5.11”Carl Johans stall” fra Rådhusgaten 19, etter oppmåling av Arno Berg 1923-26 (AA). Stallen ble oppført forkongen på Glasmagasinets tomt i nærheten av kongeboligen Paleet. Da Østbanestasjonen skulle anlegges påeiendommen, ble bygningen i 1851 demontert og gjenreist i bakgården til Rådhusgaten 19. Den disponertes avkongen inntil de nye stallene ved Slottet sto ferdige i 1858 (Berg 1924:93). Bygningen ble revet i 1932.På side 225 (fig. 4.20) omtales det ene tilfellet som sikkert kan plasseres i denne kategorien,en lang uthusfløy på Rådhusgaten 19 mot Nedre Slottsgate. Gamle fotografier og oppmålingerviser jevn faginndeling. Arno Berg overvar demoleringen og fant innvendige ”kopbånd”mellom bjelker og stolper, noe som forutsetter virkelige bindinger. Han mente at dette var deteldste bindingsverkshus som til da var i behold. En annen bygning på samme gård, densåkalte ”Carl Johans stall”, hadde noe av den samme systematiske struktur, men var ikke eldreenn fra 1824. Den hadde en nesten konsekvent faginndeling, stort sett i samsvar med bjelkene,353