Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

people doing simple things, the normal, everyday routine of life and how these people thoughtabout it, are not the kinds of things anyone thought worthy of noting”. Men de etterlotmaterielle levninger, eller med Glassies ord: ”They left no writing, but they did leave allthose houses” (Deetz 1977:5-8).Deetz definerer kultur som sosialt overførte regler for adferd, for måter å tenke på oggjøre ting. Kulturen arves ikke genetisk, men ved læring fra og etterligning av de eldre og desom omgir oss. 12 Hans definisjon av materiell kultur er videre enn den de fleste bruker:Material culture is that sector of our physical environment that we modify through culturallydetermined behavior. Den kan dermed inkludere slike forgjengelige kulturytringer sommåten vi stykker opp slaktekjøtt eller pløyer åkrene. Endog hesten inngår, siden systematiskavl har modifisert hestens egenskaper for å tilfredsstille kulturelt betingede idealer, ellermenneskets egen kropp og dens kroppsspråk (Deetz 1977:24).Skipet som landet i Plymouth i 1620 fraktet en dyrebar last: mennesker som inne ihodene sine hadde ”mentale arbeidstegninger” for hvordan de skulle gjenskape den kulturende nettopp hadde forlatt. De bar på tradisjoner fra engelsk middelalder som da var på vei ut.Det gjorde at kolonistene, overveiende småkårsfolk i landlig isolasjon, konserverte arkaiskekulturformer gjennom flere generasjoner, mens hjemlandet omkring 1660 gikk inn i en radikalmoderniseringsprosess. Omkring 1760 skjedde så en brå ”re-anglifisering” som gjorde atamerikanerne ved løsrivelsen var mer engelske enn de hadde vært på over hundre år. Det varen bølge av ”Georgian culture” som veltet inn over koloniene.Ved dette tidsskillet gikk amerikanerne over fra en folk culture – tradisjonsbundet,konservativ og stabil over tid, men med geografisk variasjon – til en popular culture, meråpen for brå forandringer, men med felles trekk over store avstander. Deetz illustrerer vedhjelp av kildekombinasjon hvordan kulturen forandret seg dramatisk i alt fra matlagning,spiseskikker, avfallshåndtering og tiltagende bruk av keramikk, til møblering og gravskikker.I byggeskikken ble de gamle ”hall-and-parlor houses” avløst av strengt symmetriske tredeltemidtgangshus. Han ser alt dette som utslag av et nytt verdensbilde, ”mechanical where theold was organic, balanced where the older had been asymmetrical, individualized where theolder had been corporate”. Mest slående var overgangen fra kollektive til individuelle ellerprivate løsninger på alle områder (Deetz 1977:52-60). I avhandlingens del 4 har jeg beskrevettilsvarende endringer i den borgerlige boskikken i Christiania noe tidligere på 1700-tallet.Mellom 1760 og 1800 må det ha skjedd en endring på et mentalt dypnivå, siden den gaseg så mange utslag på overflaten. Noe grunnleggende nytt må ha nedfelt seg i det kollektiveubevisste hos amerikanerne. I de sammensatte forklaringene som Deetz antyder, inngår bådesekulariseringen og sammenbruddet for det predestinerte liv i en gudegitt, heliosentriskverdensorden. Hvis dette er holdbare forklaringer, må de ha gyldighet også for Europa.Inspirert av Glassie og Deetz har jeg valgt en strukturalistisk tilnærming til studiet avbyggeskikkene i Christiania. Jeg deler oppfatningen om at det fantes ”a mind-set” som pregetall tidlig bebyggelse og en identitet i vesen mellom språk og materiell kultur. Med referansetil Glassies ”grammatikk” for folkelig byggeskikk, skriver Deetz (1977:108):”A grammar, in linguistics, is a set of rules for the formulating of utterances in such a way as to be mutuallyaccepted by all speakers of a language. Likewise, a grammar can be thought of as a set of rules for the creationof artifacts mutually accepted by the members of the culture producing them. Such rules definitely exist, even ifthey cannot be explicitly stated by their users. Otherwise, there would be no consistency in design traditions orin methods of creating houses, tools or weapons. On occasion, anthropologists have been able to determine suchrules for material culture production”.12 Dette impliserer en memetisk teori for kulturell transmisjon, jfr. kapitel 5.2.2.18