Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fig. 2.7Isaac van Geelkercks perspektivtegning av Christiania, 1648. Original i Det Kgl. Bibliotek, København.Selv om valget av beliggenhet innebar en rekke kompromisser og kryssende hensyn, varAkersneset likevel det mest naturlige sted i forhold til de overordnede krav til militærefordeler, gode havnemuligheter og tilstrekkelig og anvendelig byggeareal. Havnen dannetden naturlig grensen mot øst. Herfra skrånet terrenget nordøstover mot fjellryggen somdannet en naturlig grense og forsvarslinje på vestiden. Nordover fantes ingen naturgittegrenser, men vollene ble anlagt slik at en dam ved det nåværende Stortorget kunne utnyttes tilå danne vollgrav, og bastionene ble knyttet til eksisterende fjellknauser i området.Terrenget var antagelig betydelig mer kupert enn det fremtrer idag, etter at bådeplanlagt og tilfeldig oppfylling har jevnet det ut. En rekke høyderygger i retning nord-sør skalha vært et dominerende trekk ved topografien, og disse kan ha spilt en rolle for orienteringenog plasseringen av gatenettet i Christiania. Det kan også ha vært en del bebyggelse på densenere bygrunnen før grunnleggelsen, noe kanskje knyttet til gården Aker. Ellers er det lett åforestille seg at Akershus som lokalsamfunnets største arbeidsplass kan ha generert en god delbyggevirksomhet i nærheten, både offentlig og privat. Men skog var det neppe på neset; denmåtte av hensyn til festningen holdes nede, om den noen gang var særlig tett i etkulturlandskap som var intenst utnyttet langt tilbake i tid (Moberg 1988:123-125).Forbindelsene til det nære omland var lenge besværlige, både før og etter byflyttingen.Fra Oslo var det umulig å legge veien sørover langs stranden. Vestover lå det store våtmarkerog mange bekker og sperret, og man måtte et godt stykke oppover langs Akerselva for åkrysse den over broen ved Foss, inntil Vaterlands bro i 1654 ble anlagt nærmere utløpet.Nøyaktig de samme vanskelighetene måtte det nye Christiania stri med, omenn fra motsattkant. Mye av lokaltrafikken har sannsynligvis foregått med båt, for eksempel ferdselen tversover Bjørvika. Bare nordover var det lett fremkommelig landeveisforbindelse. Det må hagått enkelte gamle ferdselsveier tvers over byens areal fra før. Akersgaten antas å følge etgammelt veifar mellom neset og gården Aker, som har gitt både det og hele bygda navn, ogsom ble det naturlige sted for bygging av middelalderens sognekirke. Kongens gate følgermuligens traséen for den kjøreveien som ble anlagt fra Akershus til Nedre Foss og videre tilGalgeberg da festningsarbeidene ble intensivert fra 1592 (Moberg 1988:128).58