Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

svungne gavler i nederlandsk renessansestil (Berg 1936:29-31). Trappegavler har detantagelig også vært på flere store bygårder, både på de egentlige gavlene og på arkene, somdet var mange av. På Geelkercks perspektivtegning fra 1640-årene (fig. 2.7, s. 58) aner mansvungne eller avtrappede gavler på flere hus, bl.a. på Dronningens gate 15, ”Lagmannsgården”,senere Katedralskolen. Denne og flere andre vises også på Jacob Conings maleri avbyen sett fra Ekeberg i 1699, fig. 4.10. Det fremgår bl.a. at det gamle rådhuset på Torgethadde både tårn og trappegavler. Gamle fotografier viser også trappegavl på byens enestevirkelige gavlhus, Tollergården, Tollbodgaten 12, fig. 4.56. På Collettgården, Kirkegaten 15,har karnappet stadig en gavl av 1600-talls type, men nå i den formen den fikk etter at JamesCollett overtok huset i 1703 og utstyrte gavlen med skulpturer i sandstein.Kongens gate 3 kunne til 1890-årene oppvise en dekorert ark fra 1600-tallet,sannsynligvis forenklet på samme måte som gavlene på Rådhusgaten 19, fig. 4.32. Dennegården er et av de mindre murhusene, men kan ikke regnes til kategorien ”hus forsmåkårsfolk”. De få øvrige murhusene som tilhørte jevne borgere og lå på gatehjørner, kanha hatt lignende gavler. Men hus i laft eller bindingsverk, og de utgjorde flertallet, kanvanskelig tenkes med tilsvarende prydgavler. Det mest vidløftige man kan forestille seg, erutskårne eller utsveifede vindskier – men slike detaljer vet vi lite om. De eldste fotografieneav Rådhusgaten 26 viser gavlen med utsveifede vindskier, men de ser såvidt nye ut at de børoppfattes som ”historisme i tre”, og ikke som reminisenser av 1600-talls utsmykning.Fig. 4.32 Til venstre Kongens gate 3 før påbygging i 1890, med en type ark som kan ha vært vanlig i 1600-årene. Foto OB. Til høyre Torget i Christiania på utsnitt av kart fra 1600-tallet, med byens tinghus. Det har spirpå begge gavlene, antagelig et uunnværlig innslag på datidens hus, se også fig. 4.33.Fig. 4.33 Til venstre ”brandstage” fra København, ca. 1650. Illustrasjon hentet fra ”Randers Bindingsværk”(Jensen 1987:49). I midten gavlspir eller ”brand” fra Sandbu i Vågå, etter Nicolaysen: ”Kunst og Haandverkfra Norges Fortid”, 1886, pl. XXIV. Til høyre spiret fra Rådhusgaten 26 i Christiania, nå i Norsk Folkemuseumssamling. Foto Anne-Lise Reinsfelt.248