Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Utbredelsen av alle slags menneskelige frembringelser, enten det dreier seg om adferd ellerartefakter, kan forklares på samme måte. Dette gjør teorien besnærende for kulturhistorikere.Men en anstøtssten for full aksept er at memer ikke eksisterer som fysiske objekter, imotsetning til gener, som finnes som DNA i kromosomene. 25 Stephen Jay Gould kallermemer en meningsløs metafor og avviser overhodet tanken om kulturell utvikling.Blackmore mener at han ikke har forstått at begge enheter er replikatorer, men at de ikkevirker på helt samme måte. Genetikk er en analogi, men ikke i alle deler overførbar. (S. 18).Memetikkens fremste tilhengere betrakter imidlertid memene som fysiske realiteter i hjernen– ”i-culture” (Cloak, 1975), ”units of information residing in the brain” (Dawkins 1982;Dennett 1995). De skiller klart mellom disse instruksene nedlagt i hjernen og det de såfrembringer av adferd, teknologi eller sosial organisasjon – ”m-culture” (Cloak), ”phenotypiceffects” eller ”meme-products” (Dawkins) og ”phenotype” (Dennett).Av sitatet ovenfor ser vi at opphavsmannen til begrepet ’mem’ nevner byggeskikksom et fenomen det faller naturlig å betrakte i memetisk perspektiv. Om man tar teorienbokstavelig eller ikke, er det ingen tvil om at analogien med genetikk er fruktbar og belyserbygningshistoriske spørsmål fra en vinkel som kan gi opphav til nye forklaringer. Rustet meddenne teorien skal vi vende tilbake til Christiania og undersøke hvordan bindingsverks-memetinntok byen.5.3 Christiania creole5.3.1 Det ubundne Christiania-bindingsverketTilbake til utkantenBoringer i europeisk bindingsverk har underbygget antagelsene om at denne byggemåten, tiltross for alle regionale særtrekk, viser en påfallende tendens i retning av systematikk i områderhvor den har gammel ”hjemstavnsrett” i folkelig byggeskikk. Overalt hvor det kan antas å havært en kontinuerlig tradisjon fra forhistoriske byggemåter til tidlig-moderne bindingsverk,innehar det trekk som berettiger til å oppfatte det som et tredimensjonalt byggesystem, snarereenn en ren byggemåte for vegger i ett plan. Systemene kan være svært ulike, men alle har enmer eller mindre lovmessig struktur. De mest systemfaste variantene av bindingsverk er iforrige kapitel beskrevet som bundne systemer, med dansk bindingsverk som det mestutpreget bundne.Sideblikkene til lingvistisk teori har dessuten underbygget antagelsen om at språk ogbyggesystemer har felles trekk, og at det kan bidra til bedre forståelse av bindingsverket åbetrakte det som styrt av en underliggende grammatikk. Språkanalogien rekker lengst når vibetrakter utpreget bundne byggesystemer som det danske bindingsverket, der grammatikkenvar nærmest ubrytelig, slik den er i talte språk.Med denne innsikten som ballast vender vi tilbake til Europas utkant, til Christiania ogen utpost hvor bindingsverket ikke sprang ut av hjemlig tradisjon, men ble påtvunget etmotvillig byggemiljø, slik det er fortalt i kapitel 4.1.3. Det er allerede antydet atsamlet. Språket var et billig og effektivt alternativ med den fordel at man kunne prate med flere ad gangen ogutveksle informasjon om hverandre – om hvem som var skurker eller pålitelige venner. Blackmore (1999:96).25 Det kan dempe motforestillingene å minnes at Darwin formulerte utviklingslæren før Mendels arveloverforelå, før ’gener’ var blitt et begrep, før kromosomer var observert, og lenge før DNA var analysert. Darwin varforresten også inne på tanken om kulturell evolusjon. I 1859-utgaven av On the Origin of Species diskuterer handette på s. 422, hvor han som eksempel nevner ord som konkurrerer om å overleve. Blackmore (1999:24).352