Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

mønstermuring finnes i Rådhusgaten 7 fra 1647. Der er det under vindusnivå tregjennomløpende skifteganger av tegl i normalt ”flensborgformat”, mens murverket ellers erav tegl i det minste nederlandske formatet. Hvorvidt denne forskjellen også ga seg uttrykk ien differensiering av den obligatoriske kalkfargen, er uvisst.Fig. 4.8Muring med avvekslende skifteganger av rød og gul tegl var heller ikke vanlig i Danmark, men dette huset måvære et unntak fra regelen. Strandgade 52-54 på Christianshavn. Foto LR.I 1600- og 1700-årenes Danmark og Norge ble det overveiende murt i kryssforband. Derveksler skifteganger med langsiden ut (løperskift) med skifteganger som vender koppen ellerkortsiden ut (koppskift). Dette gir maksimal spredning av de vertikale fugene ellerstøtfugene, 29 som er murverkets svakeste ledd, samtidig som de mange gjennomgåendekopper eller bindere sikrer god fasthet på tvers av muren. Det beslektede blokkforbandetomtales i eldre litteratur og kan også ha vært brukt, men betraktes som statisk svakere fordialle løperskiftene får sammenfallende støtfuger. Begge typer forband vil imidlertid fremviseregelmessig veksling mellom løperskift og koppskift, som i samvirke med visse typer tegl vilfrembringe den ovenfor omtalte stripevirkningen. I dette skiller de seg fra de typene forbandsom tidligere ble brukt i Nord-Europa, og som kjennes under navnene munkeforband, polskforband eller gotisk forband. Hollandsk eller flamsk forband har som disse også både løpereog kopper i samme skifteganger, slik at stripeeffekten uteblir.Til bindemiddel i murverket ble det hovedsakelig brukt kalkmørtel, under enkleforhold også leire. Mens teglen var importert, ble kalken brent på små kalkovner inærområdene, særlig i Bærum og Asker. Kalkbrenning var en kjærkommen attåtnæring forbøndene i disse områdene, der fjellgrunnen besto av den karakteristiske kalk- og leirskiferen.Mange stedsnavn rundt Oslofjorden vitner om produksjonen. Slependen var det størsteutskipningsstedet for kalk, og ”Slæbenkalk” ble den generelle betegnelsen for det lokaleproduktet (Broch 1848:112). Transporten foregikk mest på skuter, men også på sleder på denislagte fjorden (Marthinsen 1983:182-188).Motvilje mot murtvangenMurtvangen ble ingen umiddelbar triumf for kongen. Som foran fortalt, måtte det lempes påforbudet mot tømmerhus allerede i 1625, og det ser ut til at den bebyggelsen som i førsteomgang reiste seg i Christiania, hadde et stort innslag av provisorier. Det kan ikke ha værtenkelt å få satt opp murhus i en fart når så mange hindringer sto i veien som her:29 Støtfuger kalles blant murere også med et tysk lånord stussfuger.209