Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Da H.J.C.Høegh i 1794 laget typetegning til et dansk husmannshus, foreslo han et sperretakmed ”kæmningsværk”, 141 et takbind identisk med det vi kjenner fra Christiania. (Fig.4.50).På dette tidspunkt hadde det fått tilstrekkelig hjemstavnsrett til at det også kunne aksepteressom et alternativ på landsbygda, til tross for betenkeligheter med stabiliteten (Langberg1942:93). Men det er antagelig riktig å oppfatte dette takbindet som mer tysk enn dansk, enfølge av påvirkning sydfra, fra vandrende eller innvandrede håndverkere og fra håndbøker.Konstruksjonen med bjelkene lagt over ”tagremmen” (på tysk ”Unterrähmzimmerung”) bletidligst utbredt i sydjyske byer, mens den sjelden og sent forekom så langt nord som iRanders, noe som styrker hypotesen om tysk herkomst (Jensen 1987:35,88).En annen sak er at takbind med sperrer og bindbjelke ofte og tidlig forekom i danskemurhus, rimelig nok når det ikke fantes stolper å ”gennemstikke” og forlenge over loftsgulvet.I middelalderkirker og i adelens borger var de vanlige, skjønt de hadde sterke konkurrenter ikonstruksjoner med en murt brystning over loftsbjelkelaget, og dermed uten bindbjelke. Vifinner imidlertid fullt utviklede sperrebind med bindbjelke og hanebjelke på murhusene iNyboder i 1630-årene, tegnet av Hans van Steenwinkel, kanskje med tyske forbilder (Ørum-Nielsen 1988:82-93). Men også i denne sammenheng er det grunn til å regne med atsperrebindet tilhører en felles dansk-tysk bygningskultur, hvis tyngdepunkt må søkes iTyskland og i et ”akademisk” ekspertmiljø. 142 ”Kæmningsværk” fikk neppe stor utbredelse ifolkelig dansk byggeskikk før mot slutten av 1700-tallet.Det er Tyskland snarere enn Danmark som peker seg ut som opphavssted forChristiania-takbindet, enten det kom direkte med tyske håndverkere eller ble formidletgjennom Danmark. I Tyskland skal virkelige sperrekonstruksjoner fra forhistorisk tid værepåvist arkeologisk, og de skal være forløpere for takkonstruksjonene både i nedertyskbybindingsverk og i bondebebyggelsen (Thinius-Hüser 1998:152). På sydtyske hus finnesstadig sperrebind av samme type i bevarte hus fra middelalderen, som fig. 4.52 viser.… eller fra Tyskland?I det meste av Nord-Tyskland var ”das niederdeutsche Hallenhaus” det vanlige bondehuset –en stor flerfunksjonell bygning med bolig, husdyrrom og lagerplass for avlingen under ettstort tak. Den takbærende konstruksjonen – ”das Innengerüst” – besto av to parallelle rekkermed parstilte stendere 143 som delte planen i tre skip. På langs dannet de ”Ständerreihen”, påtvers dannet to stendere og en forbindende bjelke ”ein Gebind”. Taksperrene sto på dennetverrbjelken, og sideskipstakene ble båret av ”Aufläufer” eller raftsperrer som spente fra nedreende av hovedsperrene og ut til den lave ytterveggen i bindingsverk. Systemet var bundet,idet stendere, bjelke og sperrer var fast sammentømret i ett og samme ”Gebind” (Bedal1977:82,92,103). I dette lignet det de danske byggemåtene som er omtalt tidligere; ogsådanske bindingsverkshus var konstruert i bundne systemer, der stolper, bjelke og sperrer tilsammen utgjorde en ”binding”. (Se kap. 5.2.1).Men nesten alle nordtyske hallbygninger hadde ett felles trekk som likevel gjorde demvesenforskjellige fra de danske. 144 De fleste danske hus hadde ”gennemstukne” bjelker som141 ”Kæmningsverk” er den danske betegnelsen på konstruksjonen med bjelker over remmene, og ”kammet” nedi disse, i motsetning til den eldre utførelsen med bjelkene under remnivå, tappet gjennom stolpene.142 Også i danske byer var det et stort innslag av tyske tømrere, og medlemmene av danske tømrerlaug hadde oftesamlet lærdom under vandreår i Tyskland. Om tysk påvirkning vitner også mengden av tyske faguttrykk.143 Under omtalen av tyske forhold bruker jeg ordet stender om det som i omtalen av norsk og danskbindingsverk kalles stolpe. Begge er lånord som brukes om hverandre på norsk, og da kan det forsvares å lageografien styre ordvalget. Stender er et direkte lån fra Ständer, som er det tyske fagmiljøets vanligste term foren ikke jordfast takbærende stolpe.144 Både danske og nordtyske byggemåter antas å være produkter av kontinuerlig tradisjon tilbake til deforhistoriske langhusene med jordgravde stolper som er påtruffet arkeologisk i begge områder. Det er mulig at275