Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Ritter (Rogne 1973:205). 81 De fikk snart mange barn sammen, som i tillegg til hans barn fraførste ekteskap må ha gjort huset temmelig trangbodd. Ut fra dette kunne det ventes atbehovet for større boflate meldte seg en gang i tidsrommet fra 1710 til 1720.Fig. 3.20 Snitt gjennom gården ”efter fjernelsen av alt nyere panel”, oppmåling av Gisle Midttun i NF arkiv.På loftet vises utvekslingen av sperrene på gatesiden i karnappets lengde. Den opprinnelige svalgangen var dafjernet, men i etasjeskillet kan man se hvordan de gamle bjelkene springer ut på gårdssiden, hvor de tidligereinngikk gesimsen. Merk også at bjelkene er skjøtt over den opprinnelige ytterveggen.Men for ytterligere å komplisere gårdens bygningshistorie, ser påbyggingen av 2. etasje ut tilå ha skjedd i forbindelse med at karnappet ble bygget til. Huset selv gir ikke nå noen klareindikasjoner på om 2. etasje kom før karnappet, eller om disse elementene kom samtidig.Takkonstruksjonen kunne antyde to ulike byggeperioder, idet hovedtakets sperrer går i ubruttrekkefølge gjennom karnappets loft. Løsningen virker ufornuftig dersom byggherren gjordeseg tanker om noen gang å utnytte karnapploftet som bruksrom, men er forståelig hvis taketssperrebind allerede var på plass da karnappet ble tilbygget. Et trekk som derimot antyder ensamtidighet for karnappet og overetasjen, er at loftsbjelkene går ubrutt gjennom hele salenovenpå, fra bakveggen til karnappets front. Det er selvsagt tenkelig at man kunne ha skiftet utloftsbjelkene med nye og lengre bjelker ved en påbygging av karnappet, men en så vidløftigoperasjon er mindre sannsynlig enn den løsningen som ble brukt i første etasje. Der erbjelkene skjøtt på en avlastende drager som erstattet den gamle ytterveggen.Over karnappet er sperreføttene mot gaten ikke ført helt ned på salens takbjelker, mentappet ned i en utvekslingsbjelke som spenner over hele karnappets bredde. (Se fig. 3.20).Forståelig nok ville man ikke gi de allerede uvanlig lange loftsbjelkene ytterligere punktlasterved å la dem ta imot taksperrene. Én mulighet er at sperrene opprinnelig hvilte på en ubruttyttervegg mot gaten, for så i ettertid å bli kappet ved påbygging av karnappet. Men utførelsenutelukker heller ikke at sperrene og karnappet kom samtidig, som en blott og bar utvei til åavlaste loftsbjelkene. Dessverre er det ikke mulig å lese noe ut av knutepunktene inne i81 Ifølge Rogne bodde Marthe Christiansdatter en tid hos sin bror i København, hvor hun ble gift med”privilegert bokhandler i Christiania Friderich Jacobsen Bruun”.124