Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

1812. (Se fig. 3.47). Kjøkkenet i hver etasje har antagelig ligget ut mot gaten i samme fløy.Det var 6 ovner i huset, et antall som kan tyde på at planen var blitt mer oppdelt siden 1812,eller at minst ett tidligere uoppvarmet rom hadde fått ovn. 191 Under huset lå to vanligekjellerrom og et bryggerhus, alle med bjelkehimling. I bryggerhuset var det også bakerovn. I1827 hadde huset 23½ fag vinduer. 192 Mer enn ett uthus var det ikke plass til – det var avutmurt bindingsverk, 6 x 6 alen i grunnflate, og rommet en bod, et fjøs og et lokum. De tosiste har vel ligget på bakkeplan og boden ovenpå.Fra 1846 har vi neste undersøkte branntakst. Da var Uhrmager Colbjørnsen eier –antagelig en sønn eller annen slektning av eieren i 1827. 193 Beskrivelsen tyder på at husetikke var mye forandret siden forrige takst. Høyden ble oppgitt til 9½ alen, som svarer tilkarnappets høyde ved rivningen, målt fra gateplan til skjæringslinjen mellom vegg ogbordtak. Det står uttrykkelig at den var ”eens”, og det bør helst forstås slik at selve husetennå ikke var påbygget til den høyden det senere hadde. Det sies også uten forbehold atytterveggene både mot gate og gård var av tømmer; mot gården stadig ”uden nogensomhelstudvendig Beklædning”. De senere endringene mot bakgården var altså ennå ikke utført.Nå var det i første etasje tre rom, hvorav ett var butikk; forøvrig et kjøkken, enmelbod, et bakerverksted og en trapp. Alle disse funksjonene tyder på en langt drevetoppdeling med lettvegger. I annen etasje fantes fire panelte og malte værelser, kjøkken,kledekammer og trapp til det uinnredede loftet. Her bekrefter kjøkkenet at huset rommet toseparate leiligheter. De tre bjelkekjellerne ble brukt til bakeri. Med bakeri i kjelleren ogmelbod i første etasje er det rimelig å regne med at butikken var et bakeriutsalg, og at bakerenvar leieboer i første etasje, mens gårdeieren bodde ovenpå. Huset hadde stadig 6 ovner som i1827, og de 25 vindusfagene bekrefter at hovedbygningen sto nesten uforandret.Sidebygningen var derimot vokst til tre etasjer. Den inneholdt nå nederst en stall(formodentlig menes hestestall), på mellomplanet to priveter, og på tredje plan to melboder. 194Arno Berg mente ut fra sine observasjoner at det må ha vært foretatt en størreombygging ved midten av 1800-tallet, i så fall helst etter 1846. Han antok at fasadene varblitt ompusset slik at den samlede pusstykkelsen ble hele 2”, og at det ble trukket et profilmed nygotisk karakter i etasjeskillet. Bakgrunnen for fasaderenoveringen var sannsynligvis athuset ved samme anledning ble påbygget i høyden. Det ble murt med tegl oppå de gamletømmerveggene og på gavlene av bindingsverk, og det hele måtte gis en helhetlig overflate.De tidligere meget lavloftede rommene i annen etasje fikk nå en mer anvendelig høyde på2,35 m. På bakgårdssiden og over bakbygningen ble det anbrakt en tredje etasje i nesten fullhøyde, mens det ble innredet loftsrom med arker på gatesiden. Karnappet ble bare ubetydeligforhøyet. Berg antok at gulvene i første etasje mot Tollbodgaten ble senket som et ledd i densamme moderniseringen. De eldste fotografiene (fig. 3.46) viser butikker med storeutstillingsvinduer og dører nesten på fortausnivå i denne fløyen.Selv om det ikke ble nærmere omtalt i rapportene fra Berg og Broch, er det grunn til åtro at bakbygningen ble mer eller mindre fullstendig fornyet mens arbeidene pågikk. Det serut til at dybden ble redusert litt, og det ble anbrakt en ny trapp i bakbygningen til erstatningfor den gamle inne i hovedbygningen. Den kompliserte situasjonen på baksiden avhovedhuset kan også høre til samme byggetrinn, men den kan like gjerne ha oppstått i flereetapper. Perioden frem til 1938, da tilstanden ble dokumentert ved tegninger og fotografier,er mer enn lang nok til å gi rom for forandringer i flere omganger. Mest sannsynlig er det at191 Oppmålingen for ildstedsskatten i 1812 oppgir 6 værelser. Hvis ett av dem var kjøkken, burde det ha vært 5ovner i huset på den tiden.192 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 8, fol. 125 a. Målene som oppgis i taksten viser at hjørnepartiet blemålt to ganger – det inngår både i fløyen mot Akersgaten og i fløyen mot Tollbodgaten.193 Hvis det ikke er én og samme person, og yrkesbetegnelsen er feil oppfattet i den siste taksten. ”Skoemager”og ”Uhrmager” kan muligens forveksles i utydelig gotisk håndskrift.194 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18.175