Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

inntil moderne tid – gatesiden av taket på utvalgsgården Rådhusgaten 12 hadde understrøkneteglstein på åpen lekt helt til huset ble ombygget for Norges Bank rett før 1980. Også påTollbodgaten 14 og mange andre tak viser sperrene spor etter lekter som må ha blitt fjernetved senere påforing eller omlegging til bordtak. Tegl på åpen lekt må ha vært regelen iChristiania gjennom de første 200 år, i hvert fall på hus med sperretak.Fig. 4. 53Takstein på åpen lekt. Taket på utvalgsgården Tollbodgaten 14 fotografert under demontering for flytting tilNorsk Folkemuseum i 1915. Her ser det ut til at man har sløyfet skjelning eller understryking. Foto NF.Det er mulig at noen av åstakene representerte unntak, og at bygdetømrerne som oppførtedisse holdt fast ved bordtaket rett på åsene, i samsvar med skikken på bygdene. Slik har ArnoBerg, rimeligvis ut fra kjennskap til flere tilfeller, rekonstruert situasjonen på Rådhusgaten 17,et tidlig laftehus med bratt åstak. 158 Men laftehuset på Fred. Olsens gate 13 var i så fall etunntak fra unntaket. Også der lå steinen på åpen lekt inntil 1854, idet en branntakst samme årforteller at ”Bygningens Tag var ogsaa nu forsynet med Bord under Teglsteenene, hvilketikke forhen var Tilfældet.” 159 Ettersom dette er et åstak, trengtes det før 1854 en sekundærbæring av sperrer oppå åsene som underlag for taksteinslektene. Sperrene ble ikke fjernet dabordtaket kom i tillegg, for de lå stadig på plass da huset ble demontert i 1957, og gammelrødmaling beviste at de må ha vært fra 1700-tallet, og gjerne opprinnelige. Derimot haddelaftehuset på Akersgaten 23 ved rivningen bordtak rett på åsene, uten at det kan sies sikkertom dette var den opprinnelige tekkingen. 160Lærebokforfatteren Theodor Broch drøftet i 1848 fordeler og ulemper ved forskjellig tekkemåter. Taktegl måtte” understryges … vel med Murkalk, der ofte blandes med Nødehaar og kaldes da Haarkalk. … Istedenfor atunderstryge med Murkalk bruges hyppigen hos os først at lægge et Bordtag over den hele Tagflade, og dernæstoven paa dette at lægte og tække som sædvanligt. Er Tagværket anordnet med saakaldte Tagaase, da spigresTagbordene umiddelbar paa disse; er Tagværket derimod anordnet med Opskalkninger, da maa paatværs paadisse saavelsom paa den øvre del af Spærrerne, altsaa parallelt med Mønsaasen, anbringes Rafter (Bord ellerkløvet Tømmer), paa hvilke Tagbordene, der altid anbringes langs Tagfladen, d.e. perpendikulært paaMønsaasen, spigres fast”. Etter å ha anvist hvordan bordtaket skal utføres, fortsetter Broch: ”Om saadanneBordtage ere at anbefale, eller om det er hensigtsmæssigere at udelade dem, og i dets Sted understrygeTagstenene med Murkalk, er ikke let at afgjøre. Den særdeles Omhu, som Stenenes Lægning i Kalk fordrer,naar Øiemedet skal opnaaes, og det ikke alene med Hensyn til Arbeidet selv, men ogsaa til Aarstiden ogVeirliget hvorunder det udføres, og som Følge deraf de mange Exempler paa mislykkede Forsøg, man har havtfor Øie, turde vel være en væsentlig Grund til at Bordtage, som man i Udlandet ikke kjender synderligt til, hos ossaa hyppigen anvendes. Hvad der saa vist er, at Aarsagen eller Kilden til Stedfindende Tagdryp er vanskeligere158 AA. Rekonstruksjon ved Arno Berg , 1938.159 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 27, 22.02.1854.160 AA. Oppmåling ved Arno Berg 1924-27.280