13.07.2015 Views

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

”input” (DeGraff 1999:53-56). ”Universal grammar” (UG) er begrepet som brukes av NoamChomsky, opphavsmannen til teorien om medfødt språkevne (Chomsky 1972).Universalistene henviser til Chomsky for å forklare hvordan barn som vokste opp iomgivelser hvor ”input” fra foreldre <strong>og</strong> andre voksne var fattig, ustrukturert <strong>og</strong> uforutsigelig,likevel klarte å ”finne opp” et rikt, konsekvent <strong>og</strong> stabilt språk ved hjelp av sin innebygdeuniverselle grammatikk (DeGraff 1999:524-526). Mesterstykket, som de aldri ville ha klartuten medfødt språkevne, var altså å veve løse tråder sammen til et solid system.I kjente kreolspråk, som for eksempel haitisk, er mesteparten av ordforrådet hentet fradet europeiske superstratum-språket. Fransk ble det haitiske kreolspråkets ”lexifier”,språkkilden til dets ”lexicon”. Noen forskere mener imidlertid at substratum har vært viktigstfor syntaktiske <strong>og</strong> semantiske egenskaper ved kreolspråket, <strong>og</strong> de ser språkstrukturen som en”releksifisering” av afrikansk språk med fransk-deriverte ”leksemer” – ”un français coulédans le moule de la syntaxe africaine” (Sylvain) (DeGraff 1999:7).Når et kreolspråk sameksisterer med superstratumspråket som har levert mestepartenav ordforrådet, <strong>og</strong> som vanligvis <strong>og</strong>så er skriftspråk i vedkommende samfunn, vil kreolspråketbli utsatt for press. Sosial mobilitet <strong>og</strong> stadig kontakt får de kreoltalende til å restrukturerespråket <strong>og</strong> ta inn flere <strong>og</strong> flere trekk fra det mer prestisjetunge språket. Denne prosessenkalles dekreolisering (Bickerton 1985:46-47).Språklig hybridisering – en kilde til rikdomPidgin <strong>og</strong> kreolspråk oppstår ikke i alle kontaktsituasjoner. Mange lingvister vil reserveredisse betegnelsene for språksystemer som skapes i tilknytning til drastiske sosialeomveltninger <strong>og</strong> massive folkevandringer, slik det typisk skjedde under europeernesekspansive kolonisering av verden (Andersen 1983:3). Ut fra en streng definisjon er en rekkeandre språkendringer som skyldes språklig kontakt ikke egentlig kreolisering. Et språk somøyeblikkelig faller i tankene, er engelsk, <strong>og</strong>så det en blanding av elementer fra to språk –gammelengelsk (angelsaksisk) <strong>og</strong> normannerfransk. Det må ha oppstått et pidgin-språk danormanniske erobrere <strong>og</strong> engelske bønder skulle forhandle om arbeidsplikt <strong>og</strong> skatt. Menhver av partene fortsatte å snakke sitt språk med sine egne i noen hundre år, helt til denengelske overklassen ga opp det lite bærekraftige prosjektet å være franske øyer i et engelskhav. I mellomtiden slet det hardt på engelsken å være i kontakt med et fremmed, men sosialtoverlegent språk. Det kan diskuteres om det engelske tale- <strong>og</strong> skriftspråket som kom ut avdenne prosessen var et kreolspråk, eller om det bare ligner. 1 Grammatikken ble radikaltforenklet i forhold til den formrike gammelengelsken; kjønn, kasus <strong>og</strong> mange verbalformerble borte, mens ordforrådet ble gjennomsyret av franske lånord. Moderne norsk riksmål erdet <strong>og</strong>så fristende, men ikke riktig, å kalle et kreolspråk. Her har det ikke eksistert noepidgin-stadium, siden dansk superstratumspråk <strong>og</strong> norsk substratumspråk alltid har værtinnbyrdes forståelige. Men det er bare hundre år siden skriftspråket var praktisk talt heltdansk, mens norsk embetsstand <strong>og</strong> urban overklasse gjennom noen hundre år utkrystalliserteen talespråksnorm som kan kalles ”dansk med norsk uttale”, <strong>og</strong> som kunne oppta ord frabegge språk. Adgang til to forskjellige leksikalske kilder har gitt moderne norsk en rikdomsom nok tåler sammenligning med den legendariske rikdommen i engelsk. Selv omeksemplene engelsk <strong>og</strong> norsk ikke kan kalles kreolspråk, er det neppe feil å betegne dem somspråklige hybrider eller blandingsspråk – <strong>og</strong> betrakte avkommene i begge tilfeller somvellykkede <strong>og</strong> livskraftige.Kan kreoliseringsbegrepet overføres fra lingvistikken til andre typer av kulturytringer?Thomas Hylland Eriksen drøfter begrepet <strong>og</strong> erklærer det brukbart, men spør i forbifarten om1 Thomas Hylland Eriksen kaller engelsk et resultat av kreolisering (Eriksen 1994:35). Noen forskere er enige,men spørsmålet er omstridt (Bickerton 1985:293).332

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!