Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Som nevnt foran må bygningen ha overlevd brannen i 1708, men er neppe mye eldre.Skattelistene fra 1600-årene gir ikke holdepunkter for å identifisere byggherren eller andretidlige eiere. Finne-Grønns eierrekke, basert på overdragelser registrert i pantebøkene, angirassistensråd Must som første kjente eier av denne tomten og naboeiendommen mot nord,Fred. Olsens gate 15. 14 I 1709 – altså etter storbrannen i strøket – skal disse eiendommene havært overtatt av to forskjellige kjøpere. Vårt hus gikk til Michel Pedersen Wulf, eier i 1710,og fra ham videre til enken, mens neste overdragelse skjer fra Christopher Kindt tilundervisiteur Peder Hansen Aarøe i 1738. Hans enke sto som eier i 1742 og 1750, 15 og imanntallet for ”Kopskatten” i 1743 ble hun beskrevet som ”ganske fattig” – ved skiftet ettermannen var boet ikke tilstrekkelig til å nedbetale gjelden. Men hun holdt seg i hvert fall meden ”Pige”. Visiteur Trane bidro til økonomien som logerende i huset. 16 Hun ble etterfulgt avdatteren – Jomfrue Aarøe var eier ved den tidligste branntakseringen i 1766 og likeledes imagistratens eiendomsfortegnelse fra 1787. 17Endringene som skjedde gjennom 1700-årene lar seg vanskelig rekapitulere i detalj.Sporene etter lettvegger og eldre åpninger reiser flere spørsmål om bygningens historie enn degir svar. Lettveggen som avgrenser et mindre rom på gatesiden innenfor rom 2 må hakommet tidlig og stått lenge, ettersom bjelker og himling er umalte innenfor, men har minstfire lag maling inne i det lille rommet eller forgangen. Et lyst grønt fargelag ble fulgt av etmørkere grønt, og så av to grå – før bjelkene ble underkledd. Selve bjelkene har vært hviteeller grå; en periode hadde de røde faser. I rom 1 kan den svarte fargen på deler av himlingentolkes som tegn på at det en gang i tiden har vært et kjøkken i bakre del av rommet. Menfraværet av fundament for en kjøkkenpeis, eller utvekslinger i bjelkelagene, stemmer dårligmed en slik tolkning. Branntakstene fra 1827 og senere nevner aldri kjøkken i selve huset,bare i den tilstøtende nordfløyen. Branntaksten fra 1766 tier om detaljene, men utelukkerikke at det kan ha vært kjøkken i hovedhuset på den tid eller tidligere. Hvis det ikke var noekjøkken her, hvor kan det ellers ha vært, når den eneste bakbygningen ble oppgitt å være en”vedhammer”?På tømmerveggene finnes bare få rester av maling. I rom 2, på tverrveggen mot rom1, nærmest gaten, fantes spor av fire lag maling i grått og blått. I samme rom hadde veggenmot gaten rester av grønn maling på den delen som ikke var utskilt med lettvegg. Fraværet avmaling, unntatt i midtrommet, reiser spørsmålet om veggene har hatt en eldre kledning ennden nåværende. Men hverken bygningsarkeologi eller kildegranskning kan nå gi noe sikkertsvar. Den eldste lettveggen ser ut til å være den i midtseksjonen, rom 2, konstruert av to lagoppgangssagskåret rupanel på et lett bindingsverk. Rupanelet har spor etter to eldredøråpninger, den ene med merker etter hengsler som passer til det dørbladet som nå står somtapetdør i rom 3, på nordveggen, sekundært anvendt. 18 Siden den nåværende situasjonen irom 3 synes å være etablert forholdsvis tidlig på 1800-tallet, er det ikke urimelig å anta atlettveggen i rom 2 kan være eldre og gå helt tilbake til 1700-årene. I så fall må bådelettveggen, panelet på tverrveggen mellom rom 2 og 3 og brannmuren med ovnsnisjene væreav samme alder. Det er imidlertid grunn til å tro at disse elementene snarere skriver seg fraden omfattende ombyggingen som må ha skjedd omkring 1800. Rupanelet i det store rom 3er for det meste uhøvlet, men oppblandet med åpenbart gjenbrukte, høvlede bord. Arne Bergantyder i sine notater at de kan skrive seg fra den eldre lettveggen som er påvist i rom 1.14 Oslo Byarkiv.15 SAiO. Magistratsarkivene. Christiania byskattmanntall 1742 og 1750.16 RA. Rentekammeret. Byregnskaper Christiania, pakke 11, kontribusjonsregnskaper 1743.17 Oslo Byarkiv. ”Fortegnelse over hvad Brand-redskaber et hvert Huus eller Gaard i Christianiæ Bye …approberet af Stadens Magistrat den 17 Julii 1787.”18 NF arkiv. Arne Bergs notater fra demonteringen i 1957.99