Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

størrelse, eller i det minste med modulbestemte bredder. I de andre rutenettsbyene fraChristian IVs tid var kvartaler og tomter langt mer standardisert. Christianshavn har somforan nevnt jevnstore kvartaler (hvor de ikke beskjæres av vollpolygonen), hvis form varbestemt av en gjennomført modul for bredden på de gjennomgående tomtene. Disse var tenktusedvanlig store, med en bredde på 48 alen (ca. 30 m) og en dybde på 96 alen. Iutbyggingsfasen ble de da også for det meste videre oppdelt i mindre enheter, slik det synes åha vært intendert (Lorenzen 1937:87) (Langberg 1976:19) (Gamrath 1968:37-39,77,86).Christianstad hadde den samme modulbestemte tomteinndelingen, men noe større avvik forkvartalenes og tomtenes dybder. Der var det også lagt opp til en større modul for tomtenesom omkranset det store torget (Holmér 1937:167,175). Ens tomtebredder var også forutsattfor Marstrand i Geelkercks plan av 1647 (Hals 1937:251f).Fig. 2.10Christianshavn på Amager ca. 1635-41. Etter kart i Det Kgl. Bibliotek, København.Når Christiania-planen i mindre grad enn flere av de andre byanleggene realiserte tidensgeometriske idealer, kan en mulig årsak være de naturgitte topografiske forhold. Terrengetvar betydelig mer kupert enn vi kan forestille oss nå, med flere høyderygger i retning nordsør,adskilt av dype dalsøkk. Omfattende oppfylling, både i utgangspunktet for å planerebyggegrunnen, og senere ved tilsiktet og utilsiktet terrengheving, er påvist ved graving fleresteder i byen. Kulturlagene kan på sine steder være mer enn 2 m dype (Roede 1989:56,73). 21Men på høyderyggene var det fjell i dagen, og her er kulturlagene ubetydelige. Som HaraldMoberg antar, kan høyderyggene til en viss grad ha diktert plasseringen av tverrgatene iretning nord-sør (Moberg 1988:123-125). I byens øvre (vestre) deler er det imidlertid smalekvartaler begrenset av gater med noenlunde jevn avstand, mens avvikene er å finne i de nedredelene mot havnen. Her kan de dypere kvartalene også forklares ut fra ønsket om å gi størretomter til de rike og fornemme som kongen uttrykkelig hadde tiltenkt bosetning her. Menhverken topografi eller hierarki kan forklare hvorfor Kirkegaten fikk sin trasé akkurat der denfaktisk ble stukket ut, og hvorfor de nederste kvartalene ikke ble gjort like dype. Heller ikke21 Kulturlagsdybder flere steder i byen er også omtalt av Arno Berg i rapport om riving av Kongens gate 16,1934, AA. Dessuten av Svein Solhjell i rapport av 08.09.1998 til byantikvaren.73